Prahas preg

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

alleen på Klokkarstua

Vi sliter på Prahas brosteiner, men klarer ikke å sette igjen våre fotavtrykk. Men våre inntrykk sitter.

Hells Angels · Norway
De er her. I svarte skinnvester og nakne, hårete armer med tatoveringer. Det er verdenstreff for Hells Angels i Praha. Praha virker intim til tross for sin størrelse. Midt på sommeren, i den verste turiststrømmen, er det ikke vanskelig å finne mennesketomme smug. Er vi i det sosiale hjørnet, stikker vi nesa fram og lar oss trekke med av mennesker i alle farger og fasonger. Så kan vi ligge på været og la oss føre til ukjente, som etter hvert som dagene går, blir kjente steder.

Hells Angels · France
De er her. Motorsyklene står, men beina går. Den svarte uniformen virker varm når gradestokken kryper mot 30 grader. De fleste menneskestimene leder til rådhusplassen. På slaget hver hele time, fra ni om morgen til ni om kvelden, samler det seg skuelystne foran det verdensberømte astronomiske uret, som ble tegnet i 1410. Det sies at byggherren ble blindet etter at arbeidet var fullført, slik at han ikke kunne lage flere fantastiske ur. De små lukene går til side, og så kommer de tolv apostlene til syne på rekke og rad. Samtidig nikker Jøden, Døden, Misunnelsen og Forfengeligheten på hodet og beveger armene. Av de fire er Døden klart den mest levende. Klokker ringer og gullhanen galer. Det er like moro hver gang, og folk jubler og klapper til hanens kykeliky.

Hells Angels · Illinois
De er her. Utenfor pølsebua. Med hver sin wiener i hånda og sennep i barten. Gamlebytorget er en viktig plass – hit må alle, og restauranteierne gnir seg i hendene. Her er monumentet av presten Jan Hus, som ble erklært kjetter i 1415 og brent på bålet. Her er stedet, som er markert med hvite kors i bakken, hvor 27 adelsmenn ble halshugget etter slaget ved Det hvite berg i 1621. Kartet er fast følgesvenn i lomma eller i sekken. Smug og gater går på kryss og tvers, og øst svinger raskt til vest jo høyere sola står på himmelen og jo lavere ølet står i glasset. Men vi finner stort sett greit fram dit vi skal, selv om banen opp til Eiffeltårnets lillebror først ble funnet på vei ned. Motbakker og trapper på kryss og tvers i åskanten får svettedråpene fram i dagslyset. Opp kommer vi, og enda høyere skal vi. Etter 299 trapper opp i tårnet blir vi belønnet med panoramautsikt – i alle himmelretninger – over Prahas oransje hustak.

Hells Angels · England
De er her. Sitter i en sightseeingveteranbil, og lar seg sakte kjøre gjennom byen. De nikker blidt til alle som fotograferer. På toppen troner Slottet, og vi besøker St. Vitus-katedralen, som det tok 580 år å bygge. Kronjuvelene er godt gjemt i katedralen, og sju forskjellige nøkler fra sju forskjellige betrodde menn må til for å få dem fram i offentlighetens lys. Her rusler vi også inn og ut av noen av verdens minste hus fra 1500-tallet, hvor husets bakvegg er slottets borgmur. Forfatteren Franz Kafka brukte ett av husene som  skrivestue, men i dag er det nok vanskelig å finne arbeidsro i eventyrhusene i Den gyldne gate.

Hells Angels · Italy
De er her. De går gjerne tre og tre i følge, rusler rundt i alt sin svarte prakt og synes godt i bybildet. Karlsbroa var den første steinbroa over Vtlava og binder Gamlebyen med Lillesiden, og prydes av 30 statuer. Alle skal brogå, og for sosiale individer er Karlsbroa en sann fornøyelse. Her kan du kjøpe og gi, se og lytte: fotografi-, maleri- og smykkeselgere, musikere og tiggere. Sistnevnte ligger med utstrakte armer rundt ei lita lue eller en kopp, og hodet er bøyd til bakken. Ingen blikkontakt, men en forsiktig hodebevegelse når mynten klinger i koppen.

Hells Angels · Sweden
De er mange menn. Noen få kvinner. De er like, og det ser ut til at de liker seg i Praha. Det gjør også vi. Vi spiser og drikker billig og godt. På kafeer og restauranter over og under bakkenivå. I gamle dager gikk ofte elva Moldau over sine bredder og satte Gamlebyen under vann. Derfor ble gatene hevet på nivå med bygningenes annen etasje, så Praha har i dag mange og vakre kjellere. Det er ikke vanskelig å finne et lunt spisested med steinvegger og tønnehvelv fra 1400-tallet, en koselig restaurant ved elva eller et hypermoderne og minimalistisk spisested høyt over bakkenivå. Praha preger oss og vi ønsker oss tilbake – og det kommer kanskje til å skje etter at vi har strøket over den blankpolerte magen til prest og byens helgen, Nepomuk, på Karlsbroa. Sagnet sier at en håndspåleggelse av bronserelieffet fører til hell og lykke, og snarlig gjensyn med én av verdens vakreste byer – Praha.