Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Krig rammer uskyldige.
Når disse linjene skrives (1999) raser krigen i Jugoslavia i et akselerende tempo: NATO bomber natt etter natt, og under de tungene flyene ligger gapende ruinhauger som dystre sår i landskapet og i bybildet. Ilden glefser i seg og fortærer mange års arbeid og slit i et eneste jafs, og utånder etter å ha sendt – nærmest som takk for maten – en grå og sotete røyksky til himmels.
Flyktningstrømmen av fortvilede kosovo-albanere som vil over grensa er et skrekkelig syn: deres fortvilede fjes, deres tårevåte øyne, deres sult og tørst får oss til å lukke øynene et øyeblikk eller to, der vi sitter trygt og varmt, mette og utørste i vår egen stue. Scenene er så sterke og vonde at de sitter lenge på netthinna etter at Dagsrevyens velkjente vignett forsvinner på skjermen og erstattes av tv-vertens blide åsyn og vennlige stemme, som innannonserer kveldens neste innslag. Ja, verden går videre…
Kvinner og barn går også videre. Framover. De er kanskje kurdere, tamilere eller kosovo-albanere. De har status som flyktninger og har foran seg en uviss framtid: Hvor vil de bo? Hva vil de spise? Hvem vil ta vare på dem? Vil de kunne vende tilbake til hjemlandet? Til landsbyen eller byen sin? Til huset sitt? Vil de gjenforenes med familie og venner? Vil det gå dem godt i framtida? Det er sikkert mange spørsmål som tumler rundt i hodene, der de rusler som én av mange i en menneskestrøm som har bare et mål: Vekk fra krig og konflikter!
Systematisk overgrep mot kvinner og barn skjer overalt hvor det er konflikter, spesielt ved etnisk rensning. Krenking av kvinner og barn, gjerne i påsyn av brødre, fedre eller ektemenn, gjør at man tilegner seg makt over folkegrupper på grunn av fornedringen. Graviditet øker effekten, da barnet blir regnet som samme etniske avstamming som faren. Resultatet kan bli oppløste samfunn og store flyktningstrømmer. På lengre sikt fører det til uopprettelige konflikter mellom folkegrupper, og kan henge i gjennom flere generasjoner. Tilgangen på rusmidler for soldatene er noen ganger en del av forpleiningen, og trakassering og for eksempel massevoldtekter skjer ofte i ruspåvirket tilstand. Et annet overgrep er bruken av barnesoldater. Per i dag regner man med at det finnes i alt 300.000 barnesoldater, i en alder ned til 7-8 år.
Hva dreier kriger seg egentlig om? Det kan være utryddelse – at slavefolk utryddes til fordel for herrefolk, fordrivelse, det vil si etnisk rensning, kamp om viktige ressurser, plyndring av rikdom, utvidelse av stater, kontroll over handel og militært viktige områder og krig for kampens egen skyld. Krigens ofre, kvinner og barn, blir noen ganger utsatt for seksualisert vold, noe som det knytter seg mye skam og tabuisering til. Hva er seksualisert vold? Jo, det innbefatter både voldtekt, tilnærmelser og trakassering. Det er ikke bare tilfeldige personer som blir utsatt for dette i en krig, da man ser at det blir brukt som et strategisk våpen. Hensikten er å rokke ved gunnpilaren i et samfunn, det som hus, hjem og familie representerer. Derfor er det helst kvinner i befruktningsdyktig alder som blir den største offergruppen. Uønsket graviditet eller sterilitet er ofte resultatet, og identiteten til familien, ja, ofte til et helt folk, kan på den måten ødelegges.
Hvorfor tyr soldatene til slike overgrep? Det er neppe seksuell lyst som ligger bak. Heller tror man det er en «gjengmentalitet», et gruppepress, og kanskje ses det på som en belønning for soldatene. Det virker nedbrytende på de ektemenn, brødre eller fedre som føler at de ikke greier å ta vare på kvinnene sine. Militæret bygger på et maskulint samhold, dermed har man et grunnlag for å fyre opp under voldtekt som en måte å undertrykke – ikke bare kvinner – men også hele samfunnet til fienden. Barn er ikke lenger bare ofre. De er også et mål og et våpen, og det innebærer en fundamental krise i vår sivilisasjon. De siste ti årene er to millioner barn drept i væpnede konflikter, mens fem-seks millioner får varige skader. Hvor mange som har mistet hjem, familie og hatt traumatiske opplevelser, har man ikke tall på. Det er nok et regnestykke som ikke har noe fasitsvar.
Publisert i Klassekampen.