Bergen

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

fiskesuppeNahm-nahm, fiskesuppe!

Bergen ligger foran mine føtter. Det glitrer der nede av blinkende diameter i gult, rødt og oransje. Neonlysene slår seg på og av ved hjelp av en usynlig bryter. På et stort område virker det som om strømmen er «gått». Det er det mørke havet som glimrer med sitt fravær av lys. Høyt over hodet mitt er det en himmel full av stjerner. Jeg selv er en mørk liten flekk omgitt av blinkende lys og stjerner. Jeg blunker og suger inn synet fra toppen av Fløien. Jeg tørker bort en tåre skapt skapt av vinden og jeg tørker bort en tåre til skapt av stemningen – en gledeståre. Jeg strekker ut armene og kjenner at vinden får tak. Jeg lukker øynene og kjenner at jeg nesten kan fly. Jakka fyller seg som et seil og jeg seiler av sted på det blinkende stjernehavet.

Vi er en jentegjeng full av fritid og stinne av god mat og drikke. Vi fleiper og ler, der vi står i vinterblåsten: langt borte fra hjem, arbeid og andre dagligdagse plikter og gjøremål. Vi merker at vi har fått vind under vingene – vi er lette som fugler med skuldre og nakke uten smerte. Vi er midt i et uforpliktende samvær, for vi vet at vi aldri komme til å se hverandre igjen. Vemodig, men slik er det nå en gang: livet er fullt av møter og avskjeder. Vi er blitt ristet sammen i vestlandshovedstaden for å kurses i tre dager. Et kurs for å få inspirasjon og lærdom til å gjøre nye og revolusjonerende ting med vår arbeidssituasjon.

Vi sitter som tente lys i en lykkelig hestesko og suger til oss – som bleke natursvamper – alle visdomsordene som kommer fra formens åpning. Der står en tobeint skapning og vet svaret på det meste, iallfall på ett eller to fagområder. Vi følger med så godt vi kan og vi flipper ut og lar tankene tenke på helt andre ting, som for eksempel: hva får vi servert til lunsj i dag og hva slags liv er det hun med det mørke håret og den røde genseren lever? Er det et grått eller et fargerikt liv?

Plutselig blir gruppa vekket opp av den behagelige dvalen – nå skal gruppa aktiviseres i gruppearbeid. Hesteskoen oppløses og gruppene forsvinner inn på forskjellige små rom. Et ark med mange spørsmål ligger og venter. Vi grubler, vi diskuterer, vi blir enige om et svar og vi blir ikke enige. Hvem har rett? En maktkamp utspiller seg rundt bordet, noen skuler og noens blikk lyser av svart sinne: At det går an å bli så dum?! Ordene slår hverandre i hjel, pennen ligger urørlig på bordet. Så griper en hånd inn og skriver noen ord på det hvite papiret. Man kapitulerer og det er slutt på ordkrigen. Man må videre. Det er mange spørsmål som krever svar. Den lille gruppa samarbeider og kan legge fram sine mer eller mindre velformulerte svar for den store gruppa. Så er det endelig lunsj, som vi spiser med god appetitt og gleder oss allerede til kveldens middag – matulver som vi er!

Vi er i Bergen. Vi spaserer rundt i trange smug og bratte gater. Smale og søte tre trehus koser med hverandre. De ligger tett i tett og lar seg ikke forstyrre av nysgjerrige blikk. Vi går til spissen av odden for å se på morsomme pingviner g forfengelige seler. De legger seg på ryggen og skaper seg for oss som ser på. Vi forlater jålebukkene og rusler rundt og ser og ser: vi får et lite innblikk i det rare og spennende livet under havflaten. Pingvinene vinker farvel og vi finner fram til fisketorget sammen med måkene. Levende fisk i kummer og død fisk på disken. En røkt ål blir delt i to og pakket inn, og et par reker finner veien til munnen. Så godt det smaker. Vi går opp de skeive trinnene til fiskerestauranten Enhjørningen. Duftende fiskesuppe med mye snadder blir satt på bordet. Suppa varmer og metter litt.

Små regndråper slår forsiktig mot ruta, og et par båter seiler forbi. Båtene har kurs ut fjorden. Ut på et svart hav uten lys. Det mørkner. Vi betaler og går ut. Vi henter koffertene våre og setter kursen mot flyplassen. Snart vil også vi være der oppe i mørket. I et blinkende fly blant mange blinkende stjerner.

Publisert i Klassekampen.

Legg igjen en kommentar