Musikkmimrere med spilletid på 450 år

Tekst: Birgitte Simensen Berg

– … og vi takker for musikken. Det var veldig hyggelig. Jeg skulle gjerne ha sittet her hele natten og hørt på dere, utbrøt en kvinnelig pasient på Fløya. Grunnen til gledesutbruddet var gammeljazzgruppa «Memories» fra byen som nylig avsluttet en tre ukers turné på aldersinstitusjonene i Drammen.

Ulastelig antrukkede herrer i mørke dresser, hvite skjorter og tversover får det til å svinge på pensjonistfester og institusjoner over hele byen. En tidligere kontorsjef, buntmakermester, jernbanemann og konsulent trakterer blåseinstrumenter, slagverk og piano som de ikke skulle ha gjort annet hele sitt liv.

Aspiranter under 60
Skjønt de fleste har spilt siden guttedagene. Ja, de har funnet ut at de omtrent har en samlet spilletid på 450 år. I dag er herrene i alderen 57 til 78 år. De under 60 blir regnet som aspiranter.

Gruppas medlemmer er alle drammensere med bakgrunn i Parkmusikken og Byorkesteret. Ved siden av samspillet i «Memories» spiller halvparten av medlemmene i janitsjarkorpsets veterankorps.

Noter fra krigen
Som utøvende gruppe er «Memories» unge. De har bare holdt på i snaue to år. Mimrerne kom i stand på grunn av Kaare Narveruds samling av gamle noter fra krigens dager og framover. Disse notene skulle ikke støves ned og glemmes, men komme til heder og verdighet igjen.

– De som gikk på restaurant og dansetilstelninger for 30-40 år siden nikker gjenkjennende til «Memories» repertoar: Evergreens, operetter og valsemelodier, ja mange av melodiene som ble lagt på hylla da Beatles gjorde sitt inntog på 60-tallet.

Fin tone
En gang ukentlig samles de åtte gruppemedlemmene hjemme hos Nils Nilsen til øving. Gamlegutta trives i hverandres selskap og har en fin og munter tone seg imellom. De sprer også glede og godt humør der de opptrer. På Fløya høstet de kjempeapplaus og trampeklapp. Både pleiere og pasienter koste seg, nynnet og sang med.

«Memories» får drammensere en stakket stund til å hengi seg til drømmen om de gode, gamle dager.

Publisert i Drammens Tidende & Buskeruds Blad Byavisen 1988.

Legg igjen en kommentar