Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Keramiker Kirsti Veslemøy Simensen omskaper en leirklump til en unik kunstgjenstand på dreieskiva i sitt eget verksted i Engene 20.
Bak en blåmalt trehusfasade i Engene 20 finner du Vi2, Keramikk & Vev. Døra er åpen mandag til fredag fra klokka 11.00-16.00. Her blir du møtt av keramiker Kirsti Veslemøy Simensen, gjerne i full gang ved dreieskiva med å omskape en leirklump til et flott fruktfat eller til et krus – en magisk forvandling til et kunsthåndverk, som skjer ved at hendene former mens gjenstanden dreier rundt og rundt.
Les artikkelen i Byavisa Drammen 28.09.16
Eller hun kan sitte ved bordet, hvor hun lager fine striper på kjolen til en engel ved hjelp av en pensel. I tillegg til penselen er keramikerens viktigste verktøy hendene, dreieskive, ovn, omdreiningsverktøy og pottemakernåla.
Besøk kunsthåndverker Kirsti hvis du ønsker en gave – enten til andre eller til deg selv – som ingen har maken til.
Variert kunsthåndverk
På bord og vegger, i hyller og skap står og henger ferdige bruks- og pyntegjenstander til salgs: krus, boller, fat, lysestaker, blomstervaser, høner, fisk, engler og når jula nærmer seg kommer nissene fram.
– Jeg bruker forskjellige typer leire, alt fra porselen til røff leire. Kunsthåndverket lages fra A til Å: dreiing av indre form, avdreiing av ytre form, tørking, råbrenning, glasur og glasurbrenning. Gjenstandene krymper i hver prosess, og mest under råbrenning – leira blir cirka 10 prosent mindre og porselen 20 prosent. Når jeg åpner lokket på ovnen er “det som julekvelden”: det er veldig spennende å se det ferdige resultatet. For jeg vet aldri 100 prosent hvordan det blir, sier Kirsti, og legger til:
– Personlig synes jeg det mest morsomme er dreiinga, men alle prosessene er jo interessante.
Skaperglede smitter
Kirsti Veslemøy Simensen har treårig keramikkfagskole, og har praktisert som keramiker i 11 år. Og de fleste årene har hun hatt verksted og utsalg i Engene 20, hvor glassmester Øystein Arnesen har verksted i bakgården. Vi2 huser også Bente Reistad én dag i uka. De andre dagene arbeider Bente i eget verksted i Krokstadelva.
Det er mye som får kreativiteten til å blomstre hos kunsthåndverkeren.
– Jeg blir inspirert av årstidene, blant annet i fargevalget. Det blir gjerne lysere farger på gjenstandene om våren. Ellers lar jeg meg inspirere av andres arbeider, besøk på utstillinger og museer, faglitteratur og nettsider, sier Kirsti, som har vært medlem av Drammen og Opland Husflidsforening i en årrekke.
På “Loftet”, husflidsforeningens lokaler på Børresen skole, er dreieskiva og pottemakernåla byttet ut med vevstol og skyttel. Vevskyttelen går fram og tilbake, fram og tilbake og tryller fram den ene vakre vevnaden etter den andre.
Så Kirstis hender hviler sjelden, ei heller hodet: hun får alltid nye ideer til gjenstander hun ønsker å lage.
Kunsthåndverk utstilt i verkstedet i Engene 20.
FAKTA
Pottemakeri er å lage leire til ulike gjenstander, kalt keramikk. Ei som lager slike gjenstander blir kalt pottemaker eller keramiker.
Pottemakeri er én av de eldste teknologiene og kunstformene vi kjenner til. Den er kjent i store deler av verden, og er fremdeles en viktig industri.
Innen pottemakeri er hendene de viktigste redskapene til å forme leira. Det er også utvikla ulike hjelpemidler, der dreieskiva er særlig viktig og gjør det mulig å lage jevn og symmetrisk keramikk.
I steinalderen laget menneskene krukker og kar av leire over bålet, og av denne leira kunne man lage ganske tette kar.
Allerede 3.000 år før vår tidsregning glaserte egypterne leirkrukkene på innsida for å få dem tette. I Kina produserte man steintøy så tidlig som cirka 1.400 år før Kristus. Det var også i Kina at man utviklet porselenet i det 10. århundre etter Kristus. Leire er det eldste bevarte skrivematerialet: Tusenvis av år før Kristus ble kileskriften skrevet på leirstykker.
Ulike leirer, sammen med ulike mineraler og brenningsforhold, brukes for å lage leirvarer, steintøy og porselen. Murstein, kokekar, kunstgjenstander, tallerkener og musikkinstrumenter kan formes av leire og brennes.
Publisert i Byavisa Drammen.