Tekst: Birgitte Simensen Berg

Ut fra plattform 21 på rutebilstasjonen kjører en buss full av forventningsfulle barn og voksne, sistnevnte naturligvis i klart mindretall. Sola skinner morgenglad inn gjennom rutene og får de yre ungene til å hoppe i setene, men snart dysses noen i søvn av varmen og bussens monotone motordur. Under fargerike t-skjorter lades batteriene opp – for det er viktig å være pigg og i hundre når moroparken Tusenfryd skal besøkes.

Fart og magesug
– I dag har vi flott selskap av 15 tjernobylbarn, sier nærmiljøsjef Arild Jansson, og ønsker alle de 50 barna velkommen til kommunens sommertur. Så utfordrer Jansson alle sammen til å ta den frykteligskumlefarlige Space Shot.

Klokken 1030 toger flokken gjennom Tusenfryds porter, opp en bratt og lang rulletrapp og foran små og store føtter ligger eventyrlandet i form av lekeapparater i ymse størrelser, utforminger og hastigheter. Den verste skulle prøves først: Space Shot. Lenket fast i setet, med beina dinglende, blir man skutt opp mot den knallblå himmelen. 60 meter på noen få sekunder og man føler seg som forsvarsløse raketter. Så kommer det aller verste: man blir sluppet 20-30 meter ned – et fall uten sikkerhetsnett – rakettene får gapende og stumme munner og vidåpne øyne, eller de hyler og kniper øya sammen. Hjertet slår kolbøtte oppi halsen og tarmene bytter plass med magesekken. Så bærer det rykkevis nedover til man igjen setter beina trygt på varm asfalt.

– Space Shot’en har vi kjørt to ganger, sier 11 1/2-år gamle Carina og Ida Therese.

– Den er ikke ekkel i det hele tatt, selv om jeg ikke klarte å puste hele tida. Men jeg hadde øya oppe, forsikrer Ida Therese.

– Jeg hadde lyst til å ta den en tredje gang også, men da var det så lang kø, sier Carina, – loopen var også morsom. Jeg fikk magesug.

Mark med mennesker i magen
En gul mark fylles med mennesker, som spennes fast. Så begynner marken å krype oppover en skinne, før den kaster seg utfor et stup. Det virker som om marken får vondt i magen av alle menneskene, den kaster og vrir seg hit og dit, og snur seg opp og ned, på hodet og på sida. Alt i et desperat forsøk på å kvitte seg med menneskene oppi. Men de klamrer seg fast, hyler og ler. Til slutt gir marken opp og kryper sakte i mål. Så hopper menneskene ut, men nye mennesker setter seg oppi med en gang. Det nytter ikke for en populær mark å få en pust i bakken eller i loopen. Så begynner marken å krype oppover igjen.

Det er mange aktiviteter på Tusenfryd, og unger og voksne løper og går til og fra. Alt skal prøves. I tømmerrenna setter man seg oppi en uthult tømmerstokk av plast, og så seiler man framover i renna. Her går det også opp og bortover, og tømmerstokken ender sin ferd ned en foss, slik at vannspruten står til værs. Og blir man litt våt gjør det ingen ting – sola tørker tøyet på et blunk. Sollyset kommer ikke innenfor spøkelseshusets fire vegger.

– Spøkelseshuset var mest ekkelt. For vi fant nesten ikke veien ut igjen. Det var så mørkt der inne, sier Carina.

Hodeskaller, stygge hekser, krafsende hender, blinkende lamper, skrik og uling bak hvert hjørne gjør sitt til at man syns det er deilig å komme ut i dagslyset igjen. Bak rattet på radiobilen kan du krasje av hjertens lyst. Trafikkaos er tingen, og fartsbøllene trår gassen desperat i bånn uten at bilen går noe fortere av den grunn.

VikingLandet – 1000 år og én time
I landet til vikingene rusler man rundt og hjernen spoler 1000 år tilbake i tid. Her finnes jarler og treller, hesteridning, myntpreging, øksekasting og ravnejentas urtehage.

Ja, tida går så altfor fort: Klokka 1600 samles flokken, men én er savnet. Han etterlyses over høytaleren, og noen sendes ut på leting. Én time forsinket kommer han, svett i luggen og et tafatt uttrykk i ansiktet:

– Jeg har nettopp kjøpt klokke i Portugal, og den går én time for seint. Så endelig starter bussen. Kenneth, Catharina, Ina, Stian og Roar sitter i baksete.

– Vi ble kjent med disse jentene her på turen, sier Roar.

– Og det var på grunn av meg. For jeg begynte og krangle, påstår Stian. Alle fem vil gjerne dra til Tusenfryd dagen etter også, og alle sammen syns Space Shot’en var morsomst.

– Den var luftig! Den gikk så fort opp at jeg fikk sug i magen. Skikkelig gøy. Du får liksom et kick, sier en sprudlende Kenneth, som har vært med på kommunens sommerturer i mange år.

Har de hatt tid til å spise?

– Jeg har spist pommes frites, sier Catharina, mens shave ice og annet gotteri har gjort at nistepakka til Roar fremdeles ligger i sekken. Sola slår følge hjemover, og i setene sover ungene og drømmer sikkert om sine mange, morsomme og frydefulle lekeopplevelser.

Publisert i 1999.