Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Bølgene slår inn på Kypros strender, og trekker seg tilbake. Men kommer igjen og igjen.

• Mange har sloss om den strategisk plasserte øya Kypros med nærhet til Egypt, Libanon, Israel, Jordan, Syria og Tyrkia. Kypros har ingen flyktninger, da disse blir sendt ut med en gang
• Kypros har venstrekjøring, og hold deg fast: en ny Mercedes koster 50.000,- kroner. Bilskiltene er hvite foran og farget bak. Mange arabere, afrikanere og folk fra Midt-Østen benytter seg av frisoneområdet på Kypros: et skattefritt handelsområde
• På søndag møtes familiene, gjerne til piknik i parkene. Da bretter kvinnene opp ermene for å vise fram alt gullet sitt. Det er bevis på rikdom. I gamle dager måtte brudgommen gi gull som tilsvarte brudens vekt – så vi får håpe han ektet en lettvekter, men hun er vel uansett verdt sin vekt i gull!? Kanskje hun også raskt får kjælenavnet Gullet mitt. Ved en skilsmisse, beholder kvinnen gullet
• Ved å spise eller drikke saft av Johannesbrød-frukten vil du snart ha dekket dagens energibehov. Frøene ble brukt i vektskåla når gullet skulle veies
• Det tyrkiske flagget har en stor symbolsk verdi. I fjellsida er flagget malt, og det er brukt to tonn hvitmaling. Flagget blir oppmalt to ganger i året, da det skal synes i landskapet. Det er så stort at det ses over på gresk side – noe som sikkert er viktig. Under flagget står det Ata Türks: Jeg er så glad for at jeg er tyrker
• Gjennomsnittslønna er cirka 5.000,- norske kroner, før skatt, som gjerne er 30 prosent. De får lønn i tyrkiske lire, men betaler i euro eller pund
• Gjennomsnittlig levealder for menn er 65 år og 68 år for kvinner. Pensjonsalderen er 67 år for menn og 63 år for kvinner. Alle over 65 år har gratis kollektivkjøring
• Er du over 65 år slipper du sykehuskø. Sykehuset kommer til deg, hvis ikke du kan komme til sykehuset
• På ei uke så jeg én syklist, én mopedist, ingen motorsyklist og ingen tog. Og utallige Mercedes-er, BMW-er og andre biler

Først besøker vi Famagusta, og bor på hotellet Salamis «vegg i vegg» med havet.

En båt på land og en på vann. Går du på tur dukker løsbikkjene opp: verken villkatter eller løsbikkjer blir avlivet. Og de blir naturligvis flere og flere.

Flott med blomstring i januar for en nordboer.

I en liten park kan vi vandre som kjemper og se på over 15 av de viktigste severdighetene på hele øya i miniatyrformat.

Og snur vi oss ser vi ut over det kypriotiske landskapet. Et nakent tre spiller hovedrollen.

Vi tar drosje, én av de mange Mercedes-ene på øya. Vi besøker halvøya Karpaz, hvor villeslene har sitt hjemsted.

 Nå vet jeg forskjell på ekte, håndvevet teppe og ikke maskinvevet. Det kan ta år å veve, noe som naturligvis krever stor tålmodighet og gode øyne.

Håndverktradisjoner holdes i hevd enten inne eller ute. Her er skredderen i sitt verksted, hvor han syr uniformer. Det er mange historiske plasser og bygninger som trenger renovering, og steinene kommer på plass – én for én.

Tre hunder og én mann slapper av med et bakteppe av en historisk ruin og et moderne bygg. 

I Nikosia – den siste europeiske hovedstaden som fremdeles er delt. Den imponerende Selimiye-moskeen er byens største bygning og et gotisk mesterverk fra det 14. århundre. Det tyrkiske og det nord-kypriotiske flagget er på plass. Vi besøkte også det osmanske karavanseraiet med sitt flotte gårdsrom, som blant annet har heklet pynt på rekkverk og benk .

Flottere veggbilde av en sykkel skal man lete lenge etter. Nikosia har en labyrint av smug, små butikker og kafeer. Vi går over grensa, den såkalte grønne linja, i den sørlige bydelen – den gresk-kypriotisk, hvor vi spiser lunsj. Så rusler vi over til den tyrkisk-kypriotiske delen igjen med stempel i passet.

I Nikosia oppdager vi et smug med paraplytak – som skjermer både for sol og regn. Et mer fargerikt «tak» fins vel knapt.

Den antikke byen Salamis, der romerne en gang bodde, er det mye historie blant ruinene. Vi besøker blant annet forumet, badet og offentlig toalett for menn, og enkelte steder er det duse, vakre fliser på gulv og vegger, som nå ligger ubeskyttet under åpen himmel.

St. Mamas-kirken har bevart litt av maleriet over inngangsdøra. Og i museet vegg i vegg fant vi blant annet denne vakre, blå vasen.

Ei dør i fjellandsbyen Bellapais merket av velkomster og avskjeder. Vi kjører gjennom Pentadaktylos-fjellene opp mot 700 meter til Bellapais med sitt kloster i gotisk byggekunst, som ble bygget med hjelp av korsridderne.

I det 13. århundre var det mange kristne som dro til Bellapais ovenfor Kyrenia  på pilegrimsreise siden det gikk frasagn om at en bit av det hellige korset ble oppbevart her.

En byste av britiske William Shakespeare befinner seg også på Kypros.

Ølet Efes og vin i fargene i rødt og hvitt er laget i Tyrkia, og smaker tørste turister. Med utsikt over den gamle havna i Kyrenia. Festningsanlegget er byens landemerke: murene var en gang fengsel og bolverk mot fiender og er hele 21 meter høye. I museet kunne vi se et skipsvrak fra 300 år før Kristus, og originale deler (krukker, oliven, nagler med mer) som er funnet både i skipet og på havbunnen.

1. Det er stor vannmangel på Nord-Kypros. Demningen Gecitköy er fylt med vann fraktet i 60 centimeter brede rør – under vann – fra fastlandet (Tyrkia), og skal holde i 50 år. Motsatt vei sendes gass tilbake til fastlandet.

Den antikke byen Soli har basilika med mosaikkbilder både av fisk og svane. Og ovenfor ligger teateret, som sikkert har vært et flott skue i sin tid.

Harde fakta
Nord-Kypros, eller Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, er et okkupert område nord på øya. Tyrkisk-kyprioter gjør krav på området, mens gresk-kyprioter gjør krav på resten av øya. Området omfatter litt mer enn 1/3 av øya. Hovedstaden er Nikosia (Lefkoşa på tyrkisk).

Under en tyrkisk militæroperasjon i 1974 (som det internasjonale samfunnet med FN i spissen har fordømt) ble området besatt av tyrkiske styrker i den hensikt å trygge den tyrkiske minoriteten på øya.

Invasjonen førte på sin side til at 200 000 grekere måtte forlate sine hjem i Nord- og Øst-Kypros. Likedan måtte titusener av tyrkere bosatt i sør flytte til nord. Begge sider nekter internt fordrevne flyktninger å vende tilbake til sine hjem.  På tross av en rekke FN-resolusjoner  som fordømmer Tyrkias invasjon og etterfølgende ulovlige okkupasjon, har Tyrkia fortsatt 30 000 soldater stående på Nord-Kypros.

I dag er Tyrkia det eneste landet i verden som anerkjenner republikken, som ble proklamert 15. november 1983. Alle andre land og FN regner Republikken Kypros som eneste lovlige myndighet på hele øya Kypros.

Og fremdeles slår bølgene inn over Kypros sine strender, slik de har gjort i tusenvis av år.