Jo Benkow om livet

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Jo Benkow er utdannet fotograf, og har vært formann i Høyre, stortingspresident og forfatter.

Fakta:
Jo Benkow er født 15. august 1924 i Trondheim og døde i Oslo 18. mai 2013. Utdannet fotograf.
Stortingsrepresentant 1965-93, formann i Høyre 1980-84, stortingspresident 1984-93.
Forfatter. Har utgitt i alt 11 bøker, blant annet Fra Synagogen til Løvebakken, Folkevalgt, Vendepunkt 9. april i vår bevissthet.

På grunn av dårlig helse, nekter Jo Benkow seg selv å ha dårlig tid.

Jo Benkow, politiker, forfatter og kjent jøde, har levd et mer innholdsrikt liv enn de fleste. Han er en svært aktiv pensjonist, og under Internasjonal uke kommer han til Bragernes menighetshus for å dele av sin livserfaring.

– Jeg er takknemlig for at jeg fremdeles kan brukes til noe, sier Jo Benkow, som på grunn av dårlig helse nekter seg selv å ha dårlig tid.

Jo Benkows hjem er fullt av bilder, malerier, bøker og andre minner fra et langt liv.

Blanding av vodka og whisky
Lille Josef Elias ble oppkalt etter bestefedrene.

– Far er født i Russland, mor i Skottland og jeg i Norge. Jeg pleier å si jeg er en kraftig blanding av vodka og skotsk whisky, sier Benkow med et smil, men legger samtidig til at hans jødiske herkomst har satt sterke  spor.

– Selv i dette fredelige hjørnet av verden ble jeg mobbet i barndommen. Det vanket en del juling, både fysisk og verbalt: “Din fordømrade jøde” fikk jeg gjerne høre i diskusjoner.

Femti år etter annen verdenskrig er det fremdeles svært vondt å tenke tilbake på de grusomme krigsårene, hvor alle familiens kvinner ble myrdet i konsentrasjonensleiren Auschwitz.

Livets rolle i perspektiv
– Jeg har vært så heldig å få utfolde meg så langt mine evner rakk, og har hatt en smule hell ved å være på rett sted til rett tid. At boka Fra Synagogen til Løvebakken ble solgt i 240.000 eksemplarer gav meg glede, og naturligvis var det svært glede å bli stortingspresident, blant annet på grunn av min minoritetsbakgrunn. Det er lett å bli sett ned på og få mindreverdighetskomplekser. Som jøde har jeg en viss sosial oppdriftsvilje, mye takket være enestående foreldre, sier Benkow, og viser fotografier og malerier av foreldre, bror og søstre.

Familiens kvinner omkom alle sammen i konsentrasjonsleiren Auschwitz under annen verdenskrig. Jo Benkow ble selv jaget over svenskegrensa i 1942, og femti år etter er det fremdeles svært vondt å tenke tilbake på disse grusomme årene.

– Krigsminnene forsvinner ikke, selv om tiden er en sorteringsmaskin. I det daglige er det mange ting som krever en, men det er alltid viktig å peke på urett og fordommer. Og å hindre oppblomstring av antisemittisme og nynazisme, sier han.


En prat over kaffekoppen sammen med Jo Benkow gir ny innsikt og kunnskap om både fortid, nåtid og framtid.

Religion, etikk og moral
– Mitt forhold til religion er som nordmenn flest, mener Jo Benkow, og legger til:

– Min eneste datter er ikke døpt. Selv vokste jeg opp i et religiøst hjem. Spesielt moren min levde etter strenge religiøse regler, hvor en god jøde ønsker å følge de fleste av jødenes 613 bud. Blant annet er det religiøse spiseregler, hvor svinekjøtt og skalldyr er forbudt.

Jo Benkow smaker på ordet religion:

– Fanatikere er forkledde maktmennesker, og de verste forbrytelsene er gjort i religionens navn. Men i vår oppfatning av hva som er riktig og galt, gir religionene avgjørende svar. Alle mennesker er født i Guds bilde, og jøder er like forskjellige som alle andre, sier Jo Benkow, og gjør Karen Armstrongs ord til sine egne:

– Humanisme er religion uten Gud.


Publisert i 2005 i forbindelse med Internasjonal uke i Drammen.

Legg igjen en kommentar