-
Bit for bit forsvinner
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nå herjer rivingsspøkelset igjen i Drammens sentrale strøk. Bit for bit forsvinner byens historiske bygninger. De neste, som de sylskarpe klørne ønsker å rive i stykker, er bygningene vis á vis dagens pregløse nybygg i St. Olavs gate/Hauges gate. Blant disse bygget som i en årrekke har huset Frisør Josefsson. Om de sjarmløse nabobyggene mot Hauges gate forsvinner i dragsuget og blir spøkelsesmat er ikke så ille. Men at Dickens ikke får leve i et hyggelig nabofellesskap med det gamle trebygget, det er bokstavelig talt verre å svelge. De kler hverandre både i alder, utseende og høyde. Jeg håper at både byplanleggere, arkitekter, utbyggere…
-
La lønna leve!
Vakre hundreåringer vokser ikke på trær. Kanskje Skogliveiens gamle og majestetiske lønnetre står for fall, noe som hadde vært veldig trist. På bildet er treet kledd i høstfarger, men det er vakkert året rundt. Selv nå med nakne greiner. Vi trenger trær i bymiljøet, både fordi trær er vakre å se på samtidig som de renser lufta. Så nå krysser vi fingre og greiner for at treet fremdeles kan få lov til å stå til glede for mange (og ergrelse for få). Optimistisk hilsen fra fru Lønn
-
I pose og sekk
Hvordan skal man ta vare på fortida uten å hindre framtida, selv om det gjelder byutvikling. Fra tid til annen står et stort eller lite hus, et forargelsens hus for utbyggerne, i veien for nye boligkomplekser. Og for oss som er glad i gamle hus kommer naturligvis spørsmålet: Må vi vente på at huset enten forfaller eller brenner? Noen ganger kan vel huset flyttes? Da kan det være med på å tette igjen ett av byens mange gapende «tannhull», i tillegg til at det blir bevart for ettertida. Og kvartaler kan bli tette og fine igjen. Området kan trygt smile igjen uten å skamme seg over ei manglende «tann». Dette…