-
Nedbrent sjøbod ‒ saken henlagt
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg 10. april i år brant nok én historisk bygning i Drammen: Sjøboden fra 1800-tallet på Landfalløya, som ifølge Riksantikvaren hadde svært høy verneverdi. Nå har byen dessverre bare tre sjøboder igjen. Vis á vis, ved Drammenselva nedenfor Gulskogen gård, står heldigvis sjøbodens tvilling, et tidsvitne, som nå mangler én å dele sine historiske tilbakeblikk med. Er det mulig? Tenkte jeg, da jeg hørte at politiet etter snart et halvt år har henlagt saken. Politiet ‒ med hjelp av Kripos ‒ har ikke funnet brannårsaken og har heller ikke mistanke om at det har skjedd noe kriminelt. En brann starter vel ikke av seg selv?…
-
Lyssetting av Aass Bryggeri
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Aass Bryggeri har en fantastisk fasade og beliggenhet ved Drammenselva. Med lyssetting av bygningen har vi gledet oss over byens stolthet fra 1834, også når mørket senker seg over land og vann. Men nå er det bare logoen som lyser i mørket. Flere år tilbake satt jeg på toget sammen med komponist og forfatter Ketil Bjørnstad, da han roste Aass Bryggeris bygning og beliggenhet i høye ordelag. De fleste er vel enige med ham. Strømprisen er dyr og det er lett å skjønne at bryggeriets eier må prioritere løpende kostnader, men jeg har et håp om at framtida kan bli lysere, slik at vi…
-
Bit for bit forsvinner
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bit for bit forsvinner byens historiske bygninger. Snart er trehuset, som huser en frisørsalong, snart jevnet med jorda. Nå herjer rivingsspøkelset igjen i Drammens sentrale strøk. Bit for bit forsvinner byens historiske bygninger. De neste, som de sylskarpe klørne ønsker å rive i stykker, er bygningene vis á vis dagens pregløse nybygg i St. Olavs gate/Hauges gate. Blant disse bygget som i en årrekke har huset Frisør Josefsson. Om de sjarmløse nabobyggene mot Hauges gate forsvinner i dragsuget og blir spøkelsesmat er ikke så ille. Men at Dickens ikke får leve i et hyggelig nabofellesskap med det gamle trebygget, det er bokstavelig talt verre…
-
Syklist på bilens premisser
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sykkel- og gangvei i Buskerudveien. Sykler ofte i Buskerudveien, hvor det er (i retning mot Drammen) ei fartshumpe for gående og syklende på høyre side og to fartshumper på venstre side. Som syklist følger jeg bilens regel om å kjøre på høyre side i kjøreretningen. Har nå hatt en ekkel opplevelse: Jeg sykler på høyre side mot Drammen, passert fartsdumpa, da en bil kommer i stor fart rett mot meg og kjører helt ut på sin venstre side for å presse meg ut av veibanen, samtidig som han peker på fartsdumpa på min venstre side. Han mente tydeligvis at jeg skulle ha syklet sikksakk…
-
Heisen stopper – tripp trapp ned
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Høy og slank, lav og lubben, høy og omfangsrik, lav og tynn. Nå har jeg ikke menneskets kroppsfasong på netthinna, men lav- og høyblokker i Drammen og landet for øvrig, og deres sikkerhet og brukervennlighet. Hvorfor kunne ikke blokkene være på fem etasjer, slik som den første blokka til venstre? Det er alltid snakk om penger: Størst mulig fortjeneste på minst mulig plass. Tripp trapp ned For noen år siden var jeg i møte i Radisson Blu Plaza Hotels toppetasje, 37 etasjer over bakken. Så gikk brannalarmen, og heisene ble stengt. De fleste gikk i raskt tempo, mens andre med hamrende hjerte og panikkpust…
-
«Når de døde vågner» av kirkeklokker
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når klokkene til den katolske kirke, St. Laurentius, setter i gang med sin forferdelige kiming, og du uheldigvis befinner deg utenfor, oppleves det som 1899-dramaet «Når de døde vågner» av Henrik Ibsen. Mursteinsbygget med sitt frittstående klokketårn vender ansiktet mot Rømers vei og Bragernes kirkegård, og flere ganger om dagen og kvelden, hverdag som helg, sprer den lydforurensning til sitt nærmiljø. Smertefull lydforurensning Hvorfor må kirkeklokkene kimene så høyt og intenst? Du får dessverre ikke ørens lyd, verken utom- eller innomhus. Du må holde deg for ørene, da lydvibrasjonene får ørene til å krølle seg i smerte. Kirkeklokker…
-
Høyblokker uten magemål
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det eneste sikre med framtida er at det blir forandringer. Når byens nye blokker strekker høyt til værs sine enorme bygningskropper i glass og betong, går noen av oss i kjelleren og vil helst ikke se det vi ser. Selv om villaene i åskanten strekker hals, klarer de ikke lenger se vannspeilet verken i elv eller fjord. Det er som å sitte bak en høy og bredskuldret person på kino eller i teatret. Det er uråd å kikke over, men litt i ørehøyde mellom to hoder, kan du noen ganger se litt av hva som foregår der framme. Det er ikke plass til alle…
-
Drammens eldste bedrift lårer sitt seil
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Drammens eldste bedrift, Peter Høeg Seilmaker, ble etablert i 1767 på Tangen. Fra den laftede trebygningen kan du bokstavelig talt hoppe i Drammensfjorden, en ideell beliggenhet for en seilmakerbedrift. Storm og stille Seilloftet ble startet av skipper Ole Abrahamsen Dahle. Han fikk Peder Hofmands seilloft som medgift, da han giftet seg med Hofmands enke Berthe Maria. Dahle fikk sitt borgerbrev som seilmaker 21. desember 1767, som man regner som starten av seilmakerbedriften, som fremdeles er i familien Høegs eie. Dahle ble pleiefar til Peder Nielsen Høeg (1768‒1818), sønn av Niels Pedersen Høeg fra Sjælland og Maren Christophersdatter Thoen, født på Bragernes i 1743. Peder,…
-
Byantikvarstillingen en vits?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvis du ikke kjenner fortida, forstår du ikke nåtida og egner deg ikke til å forme framtida, skal filosof Simone Weil ha sagt. Byantikvar Vegard Lie går fra kamp til kamp med stort pågangsmot og hardtslående tastetrykk, men hans råd taper den ene kampen etter den andre mot mektige utbyggere og flertallspolitikere. Slagmarkene etterlater seg ruinhauger av gamle hus og historiske bygninger, som raskt ryddes vekk og erstattes av massive kvartaler i betong, stål og glass. Høyhusene skyggelegger gatepartier og lavere bebyggelse, som ikke lenger kan kalle seg Solgløtt og Fjordblikk. Selv livskraftige gresstuster og markblomster klarer ikke å vokse her, men de er…
-
Mathallen og ikke Street Food
Gledelig er det å se at Strømsø United AS og Dpend har valgt navnet Strømsø torg 4 og ikke det intetsigende The Square på sitt renoverte bygg for næring og servering. MEN hvorfor skal de bruke Street Food som navn i stedet for Mathallen? Mathallen er et allerede innarbeidet konsept og har et godt renommé som Mathallen Vulkan i Oslo (det fins også Oslo Street Food i Bjørvika), og nå er det Drammens tur. Vi er flere som allerede bruker navnet Mathallen og som gleder oss til å besøke stedet for å oppleve spennende, varierte og langsomme måltider i hyggelige omgivelser. Street Food betyr gatemat eller gatekjøkkenmat, noe som de…