-
Gråter planter?
Tekst: Birgitte Simensen Berg Det våres ‒ også i vinduskarmen. Potteplantene strekker seg fornøyde mot lyset og solvarmen, og opp av jorda stikker nye og livskraftige skudd. Et par av skuddene har jeg lyst til å sette i egne potter. Jord fylles i pottene, og varsomt fjerner jeg småplantene fra morplanta, pilea peperomioides, populært kalt elefantøre med sine fine, runde blader. Morplanta settes tilbake til sin faste plass ved det store stuevinduet. Til min store forbauselse ser jeg at vindusglasset blir vått fra det ene elefantøret. Jeg finner fram en serviett og tørker vekk «tårene». Kan det være at morplanta opplever en separasjonsangst ved at plantebarna ble fjernet fra henne?…
-
La lønna leve!
Vakre hundreåringer vokser ikke på trær. Kanskje Skogliveiens gamle og majestetiske lønnetre står for fall, noe som hadde vært veldig trist. På bildet er treet kledd i høstfarger, men det er vakkert året rundt. Selv nå med nakne greiner. Vi trenger trær i bymiljøet, både fordi trær er vakre å se på samtidig som de renser lufta. Så nå krysser vi fingre og greiner for at treet fremdeles kan få lov til å stå til glede for mange (og ergrelse for få). Optimistisk hilsen fra fru Lønn
-
Treet
Treet sto ferdig med blad og knopp. «Skal jeg ta dem?» sa frosten og pustede opp. «Nei, kjære, la dem stå til blomster sitter på» ba treet, og skalv i fra rot og til topp. Treet fikk blomster, så fuglene sang. «Skal jeg ta dem?» sa vinden og viftet og svang. «Nei, kjære, la dem stå til bæret sitter på!» ba treet, i vinden det dirrende hang. Og treet fikk bær under soløyets glød. «Skal jeg ta dem?» sa jenten så ung og så rød. «Nei, kjære, du kan ta så mange du vil ha!» sa treet, og grenen det bugnende bød.
-
På stien en morgen
Ei lita rød stue i den store skog. Foto: Birgitte Simensen Berg Det knaser sprøtt i kongler under støvlene mine. Jeg går her halvt fraværende med hodet fullt av blå lang-tanker mens alt er hverdag og ting av fortrolighet rundt meg. Ei barnål i ene sokken min vekker meg med et iltert stikk. – Dette er livet ditt! Her går du midt i det, – så lev for pokker. Plukk de gyldne solsekundene opp i den slitte gamle neverskrukka, hjertet ditt. Jeg stanser, står fortumlet på stien og snyter meg i en flik av morgenrøden. Hans Børli
-
Jeg ser rødt – hvordan farger påvirker oss på godt og vondt.
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Denne unge kvinne har garantert rødt som sin yndlingsfarge. Ordet rødt kommer fra sanskrit og betyr blod. Rødfargen aktiviserer og advarer mennesket, da pulsen og adrenalinproduksjonen øker, ja, rødt virker opphissende. Slik har man i århundrer tillagt de forskjellige farger spesiell betydning og virkning: Grønt skal virke beroligende og gult stimulerende. Skjønt folk flest finner enhver farge stimulerende og aktiv bare den er kraftig nok, mens de dempede og svakt kulørte fargene virker beroligende. Moteretning, smak og kanskje følelser rettleder oss i fargevalget. Og fargemoter går i ring: Gårsdagens duse pastelltoner går i dag i retning mer kraftige, fargemettede pastelltoner, slik som rosa, lille,…
-
Enhver familie – sin hytte?
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Norge har trolig flest hytter i forhold til folketallet – i hele verden. Hytta er blitt en livsstil for 300.000 norske familier. Og hytte har nordmenn hatt i cirka 100 år, og bakgrunnen for denne hyttekulturen kan man kanskje si at setrene har vært. Hytta forbinder folk med frihet, natur, avkobling, den er primitiv, selveid og gjerne selvbygd. Hytta på fjellet, i skogen eller ved sjøen har én ting felles: De brukes først og fremst i fritida, i helger og ferier. Hytteeiere fins i alle samfunnslag og i alle områder av landet. På hytta har vi det annerledes enn vi har det hjemme. Vi…
-
Rumpetroll
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Blomster er det naturligste i verden. Når man har barn, iallfall litt små barn, lever man midt opp i naturens mysterium, om man vil eller ei. Min datter blir nå kalt froskemor eller paddemor, det kommer helt an på hvilken dag det er – kanskje ikke så pene klengenavn på sitt avkom, men jeg tror ikke hun tar seg nær av det. Navnet skjemmer ingen, sier man, og det kan kanskje gjelde klengenavn også? For hun er nemlig mor, iallfall fostermor til en rekke rumpetroll, både av arten padde og frosk. De bittesmå frosketrolla ligger gjemt inne i en klynge med noe seig stoff,…
-
Skitne fingre
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Jeg røsker og drar. Og føler meg som Gamla, men uten Gubben, som stod og dro og ikke fikk opp rota. Villvinen er blitt for vill og rota presser seg fram i den svarte jorda, som en kjempemark med tusen bein. Jeg får, etter utrolig mye fysisk slit og iltre spadestikk, dratt opp en enorm klumsedeise av ei morsrot, som jeg ser har gitt næring til mange etter etterkommere. Men hennes små og store rotbarn har strukket seg langt vekk og etablert seg i kroker og kriker rundt omkring i bedet. Jeg gir fort opp å granske og få kartlagt den slekta. Men noen…
-
Naturen maler for oss bilder av skjønnhet om vi øyne som ser dem
-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…