• Den gang da,  Nyheter

    Litt på landet og midt i byen – villaliv i Jørgen Moes gate 8

    Tekst: Birgitte Simensen Berg Vi sier gjerne at gamle hus har sjel, og hva vi legger i det er sikkert forskjellig fra person til person. Sjelen kan ligge i opplevelsen av værelser som ikke er strømlinjeformede: litt skjeve gulv og ikke helt vinkelrette vegger, noe som igjen gir en egen romfølelse. I veggene kan det ligge spor av tapet- og malingrester etter flere generasjoners arbeid med å skape et hyggelig og varmt hjem for seg og sine. Bakermester, pianolærer og familien Willoch Villaen fra 1893 i Jørgen Moes gate, som ligger mellom Bragernes kirke og kirkegården, har huset mange mennesker i årenes løp. – Vi kjøpte huset i 1966 av…

  • 3000 Drammen

    Strax maling blandet med kreativitet blir flott kunst

    Tekst: Birgitte Simensen Berg Elevene i 7. klasse på Hallermoen skole avsluttet skoleåret 1997/-98 på en spesiell måte: de arrangerte kunstutstilling i en av skolens ganger. Og kunsten var selvlagd og vellagd. Mennesker – mer eller mindre Veien har vært lang fra idé til ferdige håndarbeidsprodukter. – Det begynte med at Mette Siad og jeg fant ut at vi arbeidet godt i lag, forteller 7. klasselærer Marianne Fredriksen. – I kunst og håndverksfaget hadde vi mennesket som tema, og noe av det første vi begynte med var å tegne hender. Menneskekroppen har mange spennende detaljer. Så konsentrerte elevene seg om ansiktet, og de fikk lage masker. Så ble maleideen klekket…

  • 3000 Drammen

    Fargeglede i Gulskogen bo- og servicesenter

    Tekst: Birgitte Simensen Berg “Fra holdning til handling” har Strømsø distrikt – Gulskogen sone – som sitt motto, og handlekraft har både ansatte, pårørende og frivillige organisasjoner: de gir bo- og servicesenteret en helt spesiell julegave i år. Grått blir gult Gulskogen bo- og servicesenter ligger et kraftig fotballspark ifra Gulskogen idrettsanlegg. Lave rekkehusleiligheter stråler ut fra bo- og servicesenteret, som ligger som et naturlig samlingspunkt ut mot Rødskoggata. – Tidligere stod det et hus fra 1829 her. Det måtte vike plassen for Gulskogen bo- og servicesenter, som stod ferdig i 1991, forteller miljøarbeider Marion Eriksen. Boområdet huser 29 beboere i sykehjemsdelen, 10 beboere i rekkehus – som også er…

  • Avisinnlegg

    Toppenhaugs mest fantasifulle hus?

    Tekst: Birgitte Simensen Berg I en stille, litt bratt gate på Toppenhaug, Drammen, ligger et hvitt hus. Et parti med gamle brostein fra Østbanen i Oslo, gedigne søyler og en bred inngangsdør fører oss inn i et utrolig spennende hjemmeinteriør. Allerede i gangen merker man at her bor det ikke et vanlig «9-16-menneske». Merete Soll viser rundt, hele tida med den kjælne katta Pio rundt beina. Fra spisestua kommer vi inn i et vinkelkjøkken, hvor en oppmurt grue er ganske sentral. Soll synes en grue hører til på et kjøkken – kjøkkenet er et samlingsted, ikke minst for husets tvillinger på 14 år og deres venner. Her grilles det, og…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Forfall

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er så trist! Dette at ting forfaller. Mennesket får en kropp som viser mer og mer tegn på manglende tidløshet: rynker og slapp hud, grått hår og svakt syn og hørsel. Tingene rundt omkring falmer, får sprekker, slites og ødelegges. Og kastes. Husket kan selges eller rives når en ikke orker å pusse og flikke på det lenger. For er du stolt eier av eget hus krever det absolutt sin kvinne og sin mann, og til tider sine barn i kampen om å bevare en passelig akseptabel fasade. I 1866 var det en skrekkelig «ildebrand» som herjet på bragernessida i Drammen og etterlot…

  • Avisinnlegg,  Kåserier

    Sol ute – sol inne

    Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Hvilken farge skal huset få: grått, gult eller rødt?  Det suger noe skikkelig! Stria slurper i seg malinga som en gammel alkis, og får visst aldri nok. De bitte små poremunnene gaper hele tida og skriker stumt etter mer. Mer og mer. Til slutt er spannet tomt, og nytt må kjøpes inn. Så er det på’n igjen: ny maling på tørst strie. Strøk på strøk, lag på lag. Endelig: etter hundrevis av kroner, etter liter på liter, etter titalls timer, så har stria fått metta si. Helt utslitt, med verking i armer og nakke, står man og beundrer verket. Det ble jammen flott med…