Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vinduet er åpent. Junilufta fyller den gamle, gule tretrafikken. Den sinte mannen med solbriller, tynne bomullsvanter og stokk brummer litt for seg selv, der han sitter på sitt enmannssete. Munnen har et bistert uttrykk. Livet har satt sine spor i gammelmannsansiktet, og han viser oss alle en kald skulder. Vi sitter eller står tett i tett, og blir ristet sammen i denne sjarmerende trikken. Vi er få utlendinger. Fremmede. Med kart på fanget eller i lomma. Turister på tur gatelangs i byen ved elva Tejo. Jeg stikker hodet forsiktig ut av det åpne vinduet og kan lett – hvis jeg strekker ut armen –…