Tekst: Birgitte Simensen Berg Flynesa peker nedover. Vi forsvinner inn i en grå grøt – et ingenmannsland mellom jord og himmel. Så er grøten spist opp og på bunnen av den dype tallerkenen skimtes hus, åkerlapper, skog, veier, vann, båter og øyer. Et fargeløst høstlandskap i april. Regnet fyker vannrett forbi flykroppen, mens noen regndråper klamrer seg fast og renner triste nedover de ovale, små vinduene. Utenfor pisker regnet mot frontruta. Vi sitter øverst og foran i en toetasjers buss. Utenfor, på Londons mørke og våte fortauer, kjemper menneskene seg fram i motvind. En kvinne henger etter paraplyen, som har vrengt seg i fortvilelse. Været rår ingen med. For noen…