-
Ridende rytter til jernhest
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En «uvenn» i Bergen har meldt meg på sykkelrittet Birken, så nå er det ingen vei tilbake. For sykkelen triller ikke uten kraftfulle pedaltråkk fra meg. På en sykkel med skivebremser – for det må man ha i et ritt fullt av søle og sludd – iført stramme sykkelklær, hjelm og briller som dekker halve ansiktet, er det nesten ingen som kjenner meg igjen. Jeg hilser i forbifarten og blir møtt med et nølende nikk. Aldri har jeg hilst på flere spørsmålstegn. Kamuflasjetøy Det er morsomt å trene i kamuflasjonsetøy. Unna vei, freser fru Inkognito i kamphumør. Her skal det trenes om jeg vil eller…
-
En håndballspiller og hennes sykkel
Tekst: Birgitte Simensen Berg Hver onsdag kveld fra klokka 21.00-22.00 trener jeg – og mange andre – i Drammenshallen. Denne onsdagen hadde jeg vært på foreldremøte på skolen, og var seint ute til treninga. Hjem å skifte i en fei, og slengte meg på sykkelen. Jeg suste gjennom byen, og hadde litt for god fart over en kantstein, slik at håndballen i kurven foran på styret, spratt ut. Den hoppet bortover – glad og fornøyd – med sykkelen og meg etter. Den ble innhentet og puttet tilbake i kurven, og resten av turen holdt den seg på plass. Treningen ble gjennomført uten skader av noe slag, og med ballen under…
-
Trill og trall på rallarvei
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Faktastolpe: Haugastøl – Finse: 27 km Finse – Myrdal: 38 km Finse er høyeste punkt på Bergensbanen med sine 1222 meter over havet Rallarvegen ble anlagt i forbindelse med oppføringen av Bergensbanen på slutten av 1800-tallet De som var med å bygge Bergensbanen ble kalt «rallar», som på svensk betyr trillebår. Rallarne var omflakkende norske, svenske, finske og italienske løsarbeidere 60 menneskeliv gikk tapt i ulykker under byggingen Med medbrakt tante og niste, og på leide sykler er det endelig Rallarvegen som skal prøves. Vi er spente, når toget forlater oss og vi står alene på perrongen på Haugastøl. Et par menn med liten…
-
Birkebeinerrittet – sykling så søla skvetter
Tekst og fot: Birgitte Simensen Berg Hyttesenga på Hafjell skriker stygt da jeg legger meg oppi, og knirker og akker seg bare jeg rører en finger. Utenfor striregner det og vinden uler i tretoppene. Jeg ligger til lading – nærmest i høyspenn – og gruegleder meg til morgendagens Birkebeinerritt. Vi venter i startområdet på Rena, skuddet går og vi heies fram og opp bakke etter bakke. Det er spennende å sykle på ukjente stier, og spenningen øker i takt med høydemeter på turen over fjellet. Så kommer nedoverbakken med røtter, hull og store steiner: tennene klaprer, kjakene dirrer, hendene klamrer seg fast til styret og bremsene skriker. Jeg får knapt…