Tekst: Birgitte Simensen Berg Jeg hadde besøk av mitt barnebarn Bjørn Fredrik. Og noe av det morsomste han vet, er å besøke Drammensbadet. Og noe av det morsomste å gjøre der, er å skli. Han var tre år, hadde litt langt hår som krøllet seg vakkert. Ja, en riktig badeengel var han. Vi leide hverandre opp trappa, og stod klare ved skliåpningen. Vannsklia er lang og snor seg som en orm ned til bassenget laaaaannnngggt der nede. Jeg synes det er litt skummelt, men ikke treåringen. Nå er lyset rødt, men snart vil det lyse grønt, og da er kysten klar. Bak oss står en pappa med barnet sitt, og…