-
SØSTRENE SOL OG LYS
Tekst: Birgitte Simensen Berg Søstrene Sol og Lys leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er deilig at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de jager brødrene ut av hageporten? Det er så godt å merke at dagene…
-
En nyvasket vår
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Våren er her igjen – like velkommen hvert år med friskgrønne, små bladknopper, livlig fuglekvitter og paradishoppende barn. Og solstråler som gjester trofast våre hjem, der de lister seg inn gjennom vindusrutene, og avdekker støv og andre ulumskheter fra vinterens mørke dager. Dette sollyset som vekker til livets rengjøringsinstinktet i de fleste mennesker. Ut fra kosteskapet stikker den blomstrende bakparten til husets rengjøringsekspert. Liflige plystretoner høres, bare avbrutt av all støyen fra små og store koster og annet nødvendig rengjøringsapparatur. Nå er deres hvileperiode over for en stund – rengjøringsmennesket klør i fingrene. Full av pågangsmot og iver fylles skurebøtta med varmt såpevann. Nye…
-
Våren + eksamen = sant
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Godt å være en fri fugl en vakker vårdag. Nå er det vår igjen og alle hjerter gleder seg! Bare ikke mitt! For mitt hjerte, for ikke å si min hjerne, fylles med helt andre ting enn jubelrop. Jubelen er erstattet av bokstaver og tall. Side opp og side ned. A4-ark med forelesningsnotater. Og pensumsbøker. Et enormt antall. Nesten hver bidige vår, siden jeg var ungdomskoleelev, har jeg tilbrakt de vakre, lyse kveldene innendørs. Ved en pult overstrødd med bøker og mer eller mindre leselige notater. Jeg kaster av og til et blikk ut i verden. Ut på de vakre, slanke bjørketrærne i hvitt…
-
Den gule tid
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er vår – det er sykkeltid – livet er herlig! Vi vandrer fra den fiolett/rødejuletid og rett i armene på påskens fra seg gulfarge. Så kan vi rusle videre ut i vårens blomsterflor – i skog og mark og bak hagens hekk og gjerder. Først med tonene av frostens inntogsmarsj takker det blomstrende fargespillet for seg og lar bladene tre inn på scenen i sine gule, røde og oransje drakter. De fleste tobeinte gleder seg til henge fra seg den tjukke vinterjakka innerst i skapet. Skjerf og votter innlosjeres i øverste kommodeskuff, og stillongsen er også gravd langt ned i kleskurven. Hvil i…
-
Søstrene Sol og Lys
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Et teppe med hvitveis i alleen i Gulskogen gårds hage. Da er det vår. De leker ute. De boltrer seg ved den blå inngangsdøra mi og rundt de røde husveggene mine. De danser rundt bærbuskene og klatrer oppi epletreet. De fniser og ler med en trillende og klar latter. Det er godt at de gode søstrene er tilbake igjen! De er like blide og strålende i år som i fjor, selv om de hele tida må utkjempe et lite slagsmål med de kranglete trillingbrødrene Snø, Kulde og Mørke. Men søstrene kan klore og bite fra seg, så det er vel ikke lenge før de…
-
Tro, håp og kjærlighet
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Himmelen henger der oppe, lunende og trygt som et lyst tøystykke over ei seng. Troen er himmelblå. Vi tror hele livet at framtida skal bli bedre. I dag er det dessverre sånn og sånn, men i morgen tror jeg at det skal bli sånn og sånn. Det må bare bli bedre. For det kan jo ikke fortsette sånn framover, kan det ve? Etter en tung oppoverbakke, flater det snart ut og så kommer den herlige nedoverbakken, hvor man bare kan slappe av og alt går av seg selv – i alle fall nesten. Man trenger noen ganger bare å holde balansen for å opprettholde…
-
Skyggen og hans lyse søster
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er vinter og mørketid i Drammen. Stive og utilnærmelige, som saltstøtter, har vi stått i frostrøyken fra Drammenselva og ventet. Vi har ventet på bussen som alltid er forsinket – og minuttene er ekstra lange i 10-15 minusgrader. Mørket og kulda har omkranset oss i de tidlige morgentimene, mens lyst fra de oppvarmede blomsterbodene på torget har minnet oss om at det er varmere tider i vente. Innenfor står det bøttevis med tulipaner i alle regnbuens farger: en vårlig blomsterhilsen som driver ap med isrosene på forteltets plastvindu. Så plutselig er det der: lyset om morgen. Det kom like fort som det forsvant…
-
Nyvasket vår
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola skinner der ute og vekker opp rengjøringsinstinktet hos noen. Våren er her igjen! Like velkommen hvert år med friskgrønne, små bladknopper, livlig fuglekvitter og unger på rulleskøyter. Og solstråler som gjester trofast – om ikke alltid like kjærkomment – våre hjem, der de lister seg inn gjennom vindusrutene og avdekker støv og andre uhumskheter fra vinterens mørke dager. Dette avslørende vinterlyset vekker til livet rengjøringsinstinktet hos noen mennesker, og får kroppene deres til å riste av innestengt virketrang. De kryper ut av vinterhiet og inn i vårboligen. Ut fra kosteskapet stikker den blomstrede bakparten til husets rengjøringsekspert. Liflige plystrelyder høres, bare avbrutt av…
-
Februar
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Med februar kommer kulda. Den biter seg fast som et illsint dyr, klorer sint og maler hele fjeset rødt. Lua drar vi – på bankraners vis – langt ned i panna, og morer oss over å se forbipasserende kikke under lueskyggen for å se hvem som gjemmer seg der. Morsomt er det også å se på de menneskelige pingvinene, som vagger rundt i sine hardstappa påkledninger av ull og bobletøy. Vi går rundt og snufser, og hånda er på intens jakt etter lommetørkleet. Noen må til og med krype til sengs, og der ligger de med nesa stikkende opp som et lite, blinkende fyrtårn…
-
Mars
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kulda slipper taket. Svært motvillig glir kuldegradene ut av de kvasse klærne til vinterdyret, som fekter, brøler og prøver desperat å holde tilbake byttet sitt. Som et lyssky troll trekker det seg fornærmet inn i den mørke hulen, og legger seg ned med de store potene over øynene. Dyret har bestemt seg for ikke å komme ut før nettene igjen blir lange. Først er barna i bakken, så blir de etterfulgt av damene. Hver mandag er det lek og moro i slalåmbakken. Brattbakken er full av lærevillige kvinner og én instruerende mann. Tålmodig forklarer og oppmuntrer Knut skidamene sine. Så slipper han – den…