Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Jeg svever i et helikopter over Drammen by og ser ned på CC-senteret, som ligger sentralt til på Brakerøya og ved Drammenselva. CC (forkortelse for Cash and Carry) har vært gjennom en omfattende oppussing og ønsker nå velkommen til handel innenfor både gamle og nye vegger.
Flyfoto som viser CC-senterets plassering på Brakerøya.
Overblikk og tilbakeblikk
P. Christensens Tricotagefabrik – Skandinavias største trikotasjefabrikk – var i drift fra 1892-1966.
Vestyden Peder Christensen kom til Norge i 1891, og året etter etablerte han et lite maskinstrikkeri i Kristiania med 8-10 håndstrikkemaskiner og like mange ansatte. I 1900 var det cirka 100 ansatte. Sju år senere ble fabrikken rammet av brann, og da fabrikken trengte større plass, vendte Christensen blikket mot Drammen.
Skandinavias største trikotasjefabrikk
Omtrent samtidig brant Krohns Tricotagefabrik i Drammen. Christensen kjøpte den delvis nedbrente fabrikken på cirka 12 mål i Tomtegaten 36-40, og flyttet hele virksomheten sin til Drammen. 30 ansatte ble med på flyttelasset.
I 1930 hadde bedriften cirka 500 ansatte, og produserte årlig mer enn 2,5 millioner strømper og var på 1930-tallet Skandinavias største i sitt slag. Bedriften inneholdt i tillegg til trikotasje- og strømpefabrikk også fargeri, spinneri, trikotasjeveveri, håndstrikkeavdeling, vaskeri, systuer og reparasjonsverksteder. Ull og bomull ble delvis foredlet fra råvare til ferdig trikotasje, og delvis fra innkjøpt garn. All klipping foregikk med elektriske skjæremaskiner, andre maskiner heklet, laget tunger, knapphull og sydde fast knappene.
Bedriften, som på det meste beskjeftiget 700 ansatte, gikk i 1936 over fra å være et personlig firma til aksjeselskap med grunnleggeren Peder Christensen som teknisk og merkantil leder, samt administrerende direktør. De ansatte var aldri i streik i de 46 år han var leder. I 1938 dør plutselig Peder Christensen og etterfølges av sønnen, konsul J. D. Christensen.
P. Christensens Tricotagefabrik – Skandinavias største trikotasjefabrikk – i drift fra 1892-1966.
Foto: H. C. Christoffersen/Jo Sellæg Arkiv
Konkurranse fra lavkostland
På 1950-tallet utgjorde arbeidsplassene i tekoindustrien en femtedel av samtlige industriarbeidsplasser. Mens mer tradisjonell tekoproduksjon ble overtatt av land i blant annet fjerne Østen, satset Norge mer og mer på spesialprodukter som krevde høyteknologi og spisskompetanse.
I 1960 ble det inngått avtale om et produksjons- og salgssamarbeid med trikotasjefabrikken A/S Lauritsen & Sørensen i Oslo. P. Christensen A/S rykket igjen opp blant de største trikotasjefabrikkene i Norge med sine cirka 230 ansatte, mens A/S Lauritsen & Sørensen hadde 160 ansatte. Begge bedriftene produserte under- og yttertrikotasje, samt nylonstrømper.
Konkurransen fra utlandet ble stadig sterkere. I 1965 inngikk Christensen et produksjons- og salgssamarbeid med A/S Petersen & Dekke (Pedek) i Hop ved Bergen. Selskapene gikk inn med 50 prosent hver i et nytt selskap, som fikk navnet A/S Teksal (forkortelse for Tekstilalliansen). 400 var ansatt i Drammen og 300 i Bergen. Bedriftens raggsokker, ullgensere og -jakker var spesielt populære.
Tekstilalliansen ble ingen suksess, og allerede i 1966 ble Teksal nedlagt. Kort tid etter ble resten av produksjonen i Drammen overført til Pedek, som fortsatte bedriften til 1976. Fabrikklokalene i Drammen ble omgjort til Norges største varehus, CC-senteret, hvor det fremdeles er handel.
De gamle brannklokkene er tatt vare på, og pryder i dag CCs fasade ut mot Tomtegata.
Landets første kjøpesenters gamle brannklokker og skilt er bevart
Helikoptturen er over, og jeg lander trygt på Holmennokken. Rusler over Holmenbrua og får kontakt med prosjektsjef Jannecke C. R. Rødseth i Citycon og CCs senterleder, Ingunn Brekke.
Prosjektsjef Rødseth forteller:
– CC-Drammen åpnet som landets første kjøpesenter i 1968. Fram til vi begynte på dagens prosjekt i 2015 så bestod CC av mange bygningskropper, oppimot 10 bygninger tror vi. Den eldste, bygning A, er fra 1800-tallet. Bygg B er fra 1930-tallet. Bygg F og G er fra 1960-70 årene. Da prosjektet startet ble delen mot Strandgata og elva revet. Noen av de nyeste byggene ble revet, sammen med eldre deler som ikke var brukbare uten å gjøre større inngrep.
I prosjektet har vi tilført nytt areal på drøyt 10.000 kvadratmeter. Av disse utgjør cirka 3000 kvadratmeter parkeringsdekke i plan to. Det nye bygget er oppført i moderne elementer i røde og gråe sandwichelementer, samt en utenpåliggende perforert plate. Det er også store glassfelt. Det var et krav fra kommunen at det skulle være stor grad av åpenhet mot gatene og parkeringen.
Det eldste bygg A har gjennomgått en renovering, da metallplater er fjernet fra fasaden og gammel teglstein kom til syne. Disse er blitt rengjort, spekket og malt. Alle vinduene er byttet ut med nye vinduer i gammel stil. Da plater ble fjernet dukket det opp et gammelt skiltfelt på fasaden som vi tok vare på og gjenbrukte. Gammel inntaksport i plan tre er også tatt vare på og pusset opp.
Bygg B har også blitt pusset opp i form av ny maling, innsetting av nye vinduer i lik stil som de gamle, samt reåpning av enkelte felt, der vinduer tidligere har sittet. Det kan også nevnes at gamle brannklokker er bevart og henger på denne fasaden. Prosjektet gjorde et lite inngrep i dette bygget ved å lage et nytt inngangsparti i denne fasaden til bygg B som vender ut mot Tomtegata. Det er for øvrig også laget en ny inngang fra Brandtenborggata inn i nybygget på CC.
Bygg F og G framstår likt som opprinnelsestida, der teglstein er bevart og det er malt opp pussede søyler og bjelker i fasaden, samt lagt nytt beslag rundt gesims på toppen av bygget.
I plan én mot Tomtegata har vi åpnet opp fasaden og satt inn sju nye store vinduer for å få mer åpenhet mot gateplan og liv i gata.
Reisen gjennom Tomtegata går derfor historiemessig gjennom flere arkitektoniske epoker og ender opp i stor kontrast til nybygget fra 2017.
CC-senteret slik det ser ut i dag fra samme vinkel som H. C. Christoffersens foto.
CC renovert med miljøbevissthet
CC-Drammen skal tilby både små- og storhandel, og er bygget etter Breeam-standard (et verktøy for å miljøsertifisere bygninger), som stiller en rekke miljøkrav til utbygger: alt fra materialvalg til lavere utslipp og innemiljø. Når senteret er ferdig vil det driftes etter standarden Breeam In-use og ISO 14001:
- Økt isolasjon for å redusere varmetap og energiforbruk
- Riktig teknisk anlegg for et energieffektivt bygg
- Bruk av miljøriktig byggemateriale
- Planlegge for et godt innemiljø
- Lavt NOx-utslipp fra varmeforsyning til bygget
- Tilrettelegge for økt kollektivtransport, elbil og sykkel for kunder og ansatte
- Økt økologisk verdi på eiendommen
- Reduksjon av vannforbruk
- Overvåking, oppfølging og registrering av vannforbruk, strømforbruk, luftforurensning og avfallsmengder produsert på byggeplass
- Entreprenør sitt eget miljøprogram
- Omfattende avfallshåndteringsplan (retningslinjer og rutiner for avfallshåndtering på byggeplass), der det kildesorteres i mer enn 10 forskjellige fraksjoner
- Egne BREEAM-byggeplassrutiner
Variert utvalg av leietakere
Senterleder Ingunn Brekke har gitt denne oversikten over leietakere per 1. juli 2017:
| Babette Cuisine (restaurant) |
| Baker Hansen |
| Boots apotek Bien |
| Cappadochia (restaurant) |
| CC Lås og Gravering AS |
| CC Naturkost Life |
| Drammen Rens &Vask |
| Drammen Zoo Center |
| G – Max |
| Gajda Fashion |
| GullFunn |
| Jernia |
| Kalma Interiør |
| KappAhl |
| Match |
| Mix |
| Nikita (frisør) |
| Norli |
| Podium (kontor) |
| Rusta |
| Schmidt Kjøkken (åpner midten av juli) |
| Skin Tonic CC |
| Spar |
| Spesialboden |
| Synsam |
| Torshov bilrekvisita |
| VITA |
(Litteratur: Made in Drammen – Industrihistorie fra en Østlandsby – av Per Otto Borgen og Reidar Heieren, 2011).