Gert Nygårdshaug spiller på lag med naturen

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Fakta:
Gert Nygårdshaug, født 22. mars 1946 på Tynset, har skrevet barnebøker, romaner, krim og en samling folkeeventyr fra Nord-Østerdal. Han er kjent for sine kriminalromaner om Fredric Drum og øko-triologien, som starter med Mengele Zoo. Nygårdshaug har markert seg som kritisk til religion, og har tatt til orde for å bekjempe verdensreligionene. Han er også sterkt USA-kritisk.

Forfatteren Gert Nygårdshaug er kjent for sine kriminalromaner om Fredric Drum og øko-triologien, som starter med Mengele Zoo. 

I Lier har forfatteren Gert Nygårdshaug laget sitt paradis, skapt med egne hender.

− Har du vokst opp på bondegård er du vant til å jobbe med henda og ta vare på naturen, sier Gert Nygårdshaug, som har omdannet en dyp dal til et hageanlegg med rislende bekk, gangbru og badekulp.

− 300 lastebillass med fyllmasse måtte til, og så har jeg år etter år hatt prosjekter her i hagen. Er akkurat ferdig med boden og muren bak stolene her, og nå skal helleplassen rettes opp, sier Nygårdshaug, som har bodd 24 år i Lier etter mange års blokktilværelse i Gamlebyen i Oslo.

− Må ha noe fysisk å jobbe med hele tida. Hagearbeid og nye prosjekter er morsomt. Når jeg nyter et glass øl eller vin her i hagen om kvelden blir jeg rørt. Det er så flott her, sier Nygårdshaug, og viser med entusiasme rundt i hagen, hvor det vokser urter, prydbusker, frukttrær og blomster.

Gert Nygårdshaug (71) storkoser seg i hagen hele sommeren. Samspillet med naturen gir ham skaperkraft og lykkestunder.

Tenkesommer og skrivevinter
− Jeg skriver lite om sommeren. Mens jeg jobber med planter og blomster gjennomgår jeg bokprosjektet i hodet. Det er viktig for meg å ha rom for slike tankeprosesser. Folk tror jeg har fri om sommeren, men selv om jeg fysisk er til stede i hagen er hodet mitt i en annen verden, sier Gert Nygårdshaug, og forteller at skriveprosessen har tre faser:

1) Jeg reiser, opplever steder og mennesker, ja, møter med spennende mennesker gir meg mye.
2) Så bygger jeg opp historien i hodet.
3) Så kommer skrivearbeidet på PC-en om vinteren. Når jeg starter skrivingen er alt klart i hodet. Da jeg vet hva jeg skal skrive, er den prosessen litt kjedelig.

Jeg er lite glad i vinteren og mørketida. Det jeg er glad i er å reise, da jeg er nysgjerrig av natur. Å forske på livets gåter, da jeg blir inspirert av det jeg ser og opplever. Ble blant annet kjent med en katolsk pater i Roma. Vi møttes på et stamsted i flere uker, og disse samtalene gav inspirasjon til to bøker. Og turen til Amazonas resulterte i tre regnskogbøker.

Jeg klarer ikke å skrive en flat handling. Det er også helt bevisst at jeg ønsker å få leseren i stemning og legger inn koselige opplevelser i bøkene mine, for eksempel krimhelten Fredric Drums glede over god vin og oster. Setter gjerne fantasifulle navn på personene mine, som Skarphedin Olsen. Skarphedin er et vanlig islandsk navn, og med det vanlige norske Olsen skapes en kontrast. Navnene kommer av seg selv. Mine lesere skal slippe og bla tilbake for å huske hvem er hvem. Mange av navnene på dagens bokpersoner er så like, ja, lite fantasifulle.

Er også veldig bevisst på hvordan bokomslaget skal se ut. En periode lagde sønnen min omslaget, og nå er det designer Marius Renberg som står for layouten. Drum-serien skal relanseres med nytt omslag laget av ham.

Katten Bonnie lar seg ikke dirigere, og viser balansekunst på brua over bekken for matfar Gert Nygårdshaug, som i tillegg til hagearbeid har sommerfugljakt og fiske som kjære hobbyer.

Sommerfugler, stein, jord og planter
I Mengele Zoo (1989) er sommerfuglen sentral, og den første boka i triologien som fortsetter med Himmelblomsttreets muligheter og Afrodites basseng. Historien handler om Mino Aquiles Portoguesa, som er født i en landsby i Latin-Amerikas regnskog. Faren lærer ham å jakte på sommerfugler.

Sommerfugler er også blitt en kjær hobby for Gert Nygårdshaug.

− Jeg er fascinert av sommerfuglenes estetikk. Sommerfuglinteressen begynte da jeg kom til Amazonas. Jeg ble hekta og fløy rundt med hoven. Samler sommerfuglene i poser, og da er de knusktørre når jeg kommer hjem. Så legger jeg dem i våt sand og etter kort tid er de klare til preparering. Å preparere sommerfugler er veldig vanskelig: de skjøre følehornene må ikke brekke og skal stå i en spesiell vinkel, som en V. De fleste sommerfugler har bare ei ukes levetid, forteller Nygårdshaug, som har elevforelesninger om Mengele Zoo og sommerfugler.

− I tillegg til skolebesøk, møter jeg også leserne mine på bibliotekene i nærheten. Orker ikke å dra så langt hjemmefra. Har også invitert leserne hjem til meg, noe jeg starter opp igjen til høsten. Dette er veldig populært, og jeg blir rørt og ydmyk når det kommer folk helt fra Nord-Norge til Lier.

Å passe på miljøet er viktig. Se på den mauren der, som strever under hellene. Jeg vil ikke gjøre den noe vondt. Jeg har insekthotell der borte, ja, hagen min viser hvor glad jeg er i naturen med sine steiner, jord og planter. Den eneste skapningen jeg ikke har medfølelse med, er meitemarken. Det gjør meg ingenting å tre den på kroken, der jeg står og fisker i Nord-Østerdal, hvor jeg leier ei hytte.

Familien betyr alt
Gert Nygårdshaug har ingen familie igjen i Tynset etter at foreldrene og broren er døde.

− Det er ingen sorg å miste foreldre og bror, men et savn. Jeg tenker noen ganger: Hvorfor spurte jeg ikke fatter’n om det og det? Nå er det for seint. Jeg har ei voksen datter og tre barnebarn, og en sønn, som nå studerer i Oslo. Familien betyr alt. Det har kanskje noe med trygghet å gjøre. At man har noen å lene seg på hvis noe skulle skje.

Å skrive selvbiografi, à la Knausgård, passer ikke for meg. Jeg har opplevd ufattelig mye, men er mitt liv interessant for andre? Jeg skriver om noe større enn meg selv. Føler at noe annet hadde vært innadvendt og navlebeskuende.

Jeg er 71 år, og kommer til å skrive til jeg dør. Er avhengig av inntektene fra skrivingen for å leve her jeg bor, da jeg er minstepensjonist og har vært eneforsørger for sønnen i mange år. Jeg skrev mine første dikt som 17-18-åring og utgav min første bok som 20-åring. I løpet av 50 år har jeg utgitt 40 bøker. Mengele Zoo er mest kjent både her hjemme og i utlandet. Men jeg er mest stolt av boka Nullpluss (1986), som handler om en fyr som spiser opp seg selv. Det er en metafor på universets sorte hull.

Gert Nygårdshaug har også skrevet ei kokebok, Vår ære og vår mat, sammen med Torgrim Eggen, og har kost seg med mangt et gourmetmåltid opp gjennom årene.

− Nå gidder jeg ikke å lage slike middager lenger, men velger heller norsk husmannskost. Jeg drikker aldri etter klokka 19.00. Bruker vin og øl for å slappe av. I skriveprosessen, når jeg leser gjennom utkastet, er jeg gjerne intenst opptatt eller oppskrudd av det alvorlige stoffet. Da får alkoholen meg til å slappe av. Jeg snuser etter at jeg sluttet å røyke for 10-15 år siden. Trappene og bakkene i hagen holder meg litt i form, og jeg har en ganske bratt testbakke i Haslumveien. Og jeg gikk lenger i år enn i fjor før jeg måtte ta en stopp. Sykling er en idrett som fenger meg. For litt siden gikk Tour of Norway gjennom Lierbyen, og det fikk jeg med meg. Og naturligvis sitter jeg foran TV-en når Tour of France går, selv om sola skinner utenfor.

Under sjakkbordet i biblioteket ligger utkastet til ei ny bok i Mino-serien. Den kommer ut høsten 2018. Det selvsnekrede biblioteket rommer 3.-4.000 bøker. En fin ramme rundt bokskrivingen i vinterhalvåret med skrivebordet vendt mot peisen og klassisk musikk fra høyttalerne.

Altetende leser
Gert Nygårdshaug leser tre bøker i uka.

− Jeg leser alt, fra vitenskap til alle typer skjønnlitteratur. En forfatter som har påvirket meg er portugisiske José de Sousa Saramago (1922-2010). Han var fantastisk, og bruker fabelen til å ta opp viktige samfunnsspørsmål, som Dødens uteblivelse og En beretning om blindhet. Sjøl mener jeg at et liv etter døden gir ingen logikk: Sola slukner en dag. Men det er ikke noe intet uten et noe. Men nå blir vi veldig filosofiske.

Over til noe mer håndfast. I unge år jobbet jeg som snekker, noe som har vært en bonus, da det har gitt meg erfaring. Synes det er synd vi bare har ett liv, da det er mange yrker jeg kunne tenke meg: Arkeolog og antikvitetshandler hadde vært morsomme yrker. Eller insektforsker. Indianerkulturen vekket meg – ting henger sammen − blant annet samspillet i naturen. Der får barnet et tre i fødselsgave, som de skal ta vare på.

Skrivearbeidet på PC-en gjøres om vinteren. Når Nygårdshaug starter skrivingen er alt klart i hodet. Da han vet hva han skal skrive, synes han den prosessen litt kjedelig.

Ny Mino-bok høsten 2018
Selv om Gert Nygårdshaug fra tid til annen ser film når han lukker øynene om kvelden, er ingen av bøkene per dags dato blitt filmet.

− Har hatt mange filmopsjoner, men de har strandet på grunn av selskapenes økonomi. Men blir det laget en film i framtida, så er det kjempepositivt.

Skriver nå på den femte boka i Mino-serien, som handler om alle personene i de foregående bøkene. Da medregner jeg også boka Chimera. Bokpersonene møtes i Europa i 2050. Boka er optimistisk til tross for at mye kan gå galt. Verden går ikke under. Selv om vi får stadige advarsler: klimatrusler som blant annet oppvarming av jorda. Noe som kan være umulig å stoppe. Vi vil oppleve enorme flyktningstrømmer på grunn av tørke. Et børssammenbrudd i Kina blir et helvete.

Men jeg klarer ikke å være pessimistisk. Ingen er lykkeligere enn fattige folk i Amazonas. Sjøl får jeg lykkefølelse av å sysle med småting: se planter vokse opp, se skvallerkålen bre seg eller stå med fiskestanga ved et nydelig høyfjellsvann. Ja, livets enkle ting gir meg glede.

Det er mye som skjer rundt oss. Hodet stopper ikke opp, og jeg kommer til å skrive til jeg dør. Som forfatter må du ha en drivkraft. Det er trist å se hva som skjer på bokmarkedet: såkalte feelgood-bøker og krim rår grunnen. Jeg tror bokhandlerne har skapt et behov for “flate bøker”, noe det store flertallet av leserne blir påvirket av.

Men det er jo fint at folk leser bøker, sier Gert Nygårdshaug, og tar vel i mot katten Bonnie, som stadig hopper opp på fanget hans. Broren Clyde er ikke å se. Kanskje han er på musejakt i nærheten av hageparadiset i Lier?

Publisert i Byavisa Drammen.

 

Legg igjen en kommentar