Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg
Å, for et eldorado!
Tappekraner fulle av øl og vin i rødt og hvitt. En hel dag på båten. Hvordan skal vi få tida til å gå? Lunsjbillett blir kjøpt, og vi får lov til å sitte ved bordet i én time. Makan! Bare én time?! Kan vi ikke få lov til å sitte så lenge vi vil? Få matro? Kose oss med maten? Slå i hjel litt tid? Spør vi og undres helt til vi ser tappekranene fulle av alkoholdråper. Og vi skjønner etter hvert hvor en fast lunsjtid er innført. Noen drikker på tom mage – alkoholen er jo gratis – og rusler ut av restauranten på ustøe bein og med et skjevt glis. Timen gikk så altfor fort. Synes noen. Kanskje vi skal kjøpe en ny lunsjbillett, slik at vi får i oss en matbit også?
Å, for et eldorado!
Flasker med finsløyfa på – pyntet til fest.
Hyllemeter fulle av edle dråper. Med fine etiketter på. Vi vandrer rundt med glassklare blikk, ei flaske av ditt og ei flaske av datt er så altfor lite. Fristelsene er mange. Tobakk, sjokolade og kosmetikk. Haugen av klirr og klar vokser i den røde handlekurven. Det blir tungt å bære. Hvorfor er det ikke handlevogner ombord? En sekspakke med øl må vi også ta med. Det er viktig å bruke opp kvota si. Det er skam å komme i land uten flasker, boksøl og rulletobakk. Endelig framme ved kasse. Tar du kort?
Å, for et eldorado!
Klingende mynt i blanke skåler. Enarmede banditter står der med blinkende øyne og armen klar til bruk. Vi griper den begjærlig. Har posen med vekslepenger klar, og så er spillet i gang. Pærer, epler, sitron, kirsebær og dollartegn fyker forbi, og stopper – pling, pling, pling – ikke tre like denne gang heller. Vi prøver igjen og igjen og igjen. Drar i den stive armen eller trykker på dødmannsknappen. Eplene snurrer rundt. Det klirrer i skåla – til naboen, den heldiggrisen. Noen har hell i spill, andre i alt eller ingenting. Vi veksler til oss flere mynter. Nå er vi sikker på at lykken snur.
Å, for et eldorado!
Dansegulvet fylles. Dansebandet spiller. Gamle travere i musikkens verden. Vi har hørt dem før. Opptil flere ganger. De svinger seg rundt på det lille dansegulvet. Han og hun. Gitar, tromme og orgel. Vokalisten smiler og synger. En pause. Sitt ned og drikk glasset til bunns. Så er det på’n igjen. Musikeren trår takten. Røykosen ligger som et teppe i lokalet. Hun og han. Som rusler videre til pianobaren. Og til diskoteket. Danse mi dokke. Danse min mann. Ett par på et dansegulv, som svinger i takt med bølgene.
Å, for et eldorado!
Båten klapper til kai. Vi skynder oss – bare to timer i land. Vi med lengst fartstid har med oss trillebag, og vet hvor vi skal. Blikket er stivt. Vi småløper. Og sluses rett ned i supermarkedet. Bag og poser fylles med dansk kjøtt av okse, ku, gris, sau og kylling. Røde wienerpølser og rød salami. Bag og pose buler. Middag og pålegg er sikret. For lang tid framover. Fornøyde vender vi tilbake til den flytende farkosten.
Å, for et eldorado!
Tenk å være så stor. Tenk å se ned på de små båtene som bryter bølgene langt der nede. Den store båten kommer seg ut av det trange havnebassenget så lett som bare det. Vi står på rekka og kikker, og vinker ned til alle båtene som passerer. Småbåteierne vinker ikke tilbake. Kanskje de ikke ser oss? Vi ser innover mot byen som har våknet til liv. Frokosten er spist, og folk haster til jobb og skole. Vi har ingen hast der vi står på øvre dekk og vender morgensola ryggen. Vi har et hav av tid.
Å, for et eldorado!
En sjømann går i land. Og hans kvinne følger med. Vi bærer begge på tunge bæreposer. Og på fulle sekker. Trøtte og slitne, men fornøyde tross alt. Vi har spist godt, drukket godt, danset og handlet. Hva mer kan en mann og en kvinne ønske seg etter en tur med dans(k)ebåten?
Publisert i Klassekampen.