Jo Sellæg – byhistoriker og bygningsvernrådgiver

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Jo Sellæg (68) kan se tilbake  på en stor produksjon av bøker og hefter skrevet med stort hjerte for gamle hus og bygninger.

Fakta:
“Drammen er full av overraskelser – spennende hus, historiske hendelser og markante personligheter som har satt sitt preg på byen”. Slik begynner Jo Sellæg presentasjonen av seg og sitt virke på egne nettsider. Og legger til:

“Jeg kan byens historie og formidler den gjennom byvandringer, foredrag, bøker og artikler. Etter 44 års virksomhet innen bygningsvern, restaurering av antikvariske hus, og registrering og vurdering av kulturminner, er også kulturminnevernet en viktig del av min kulturformidling. Jeg har på oppdrag skrevet, redigert, produsert og utgitt en rekke bøker og utallige artikler med bygningshistoriske og lokalhistoriske temaer”.

Se oversikt over Jo Sellægs bøker og bøker skrevet sammen med andre etter portrettintervjuet.

Smithestrøm gård – én av byens flotte lystgårder – er Jo Sellægs bopel.

Smithestrøm gård – lystgården som hviler på Strøm-morenen – ligger staselig til i all sin fordums og nåtids prakt i kort gangavstand fra Strømsgodset kirke. Innenfor de historiske veggene surkler kaffemaskinen og drypper sine siste dråper ned i kolben. Kaffen er klar, og Jo Sellæg viser vei til biblioteket som ligger mellom dagligstua og finstua. Edda, en airedale terrier, sover med halvåpne øyne på gulvet.


Jo Sellæg i sitt bibliotek, hvor bøker leses og skrives.

Speiderboka vekket skrivegleden
Arbeidsrommets vegger er kledd med bokhyller fulle av bøker med merkelapper stikkende ut, foran vinduet står pulten med pc-en på og i hjørnet en 250-år gammel etasjeovn. Midt i rommet er et romslig bord plassert.

Jo Sellæg viser fram noen av sine flotte praktbøker om hus og lystgårder.

– På grunn av sviktende helse har jeg nå hjemmekontor her på Smithestrøm, forteller Jo, som i 22 år har hatt kontorplass i sin egen bygning, Cappelengården i Tollbugata. Disse kontorlokalene skal nå gjøres om til leiligheter.

– Min skriveinteresse ble vekket, da jeg på oppdrag skrev to håndbøker for speiderne, i tillegg til artikler i troppsavisa. Drammen var den gangen toneangivende i speideravisproduksjonen, minnes Jo, som har merkantil- og markedsføringsutdannelse.

Et knipe av bøkene som Jo Sellæg har skrevet.

Så fikk han jobb på Solberg Spinneri, men samtidig ble mora, som drev Korsettsalongen, syk. Jo ble da bedt om å overta driften av butikken – noe han gjorde så lenge hun levde. Samtidig med butikkdriften drev han kulturminnearbeid.

– Min mormor, som døde da jeg var 16 år, etterlot seg boka Drammen 1811-1911. Denne boka dukket jeg ned i, og oppsøkte stedene som er beskrevet i boka. Min far, som nok ønsket å være kunstner – på kjøkkenveggene henger utallige tegninger av familiemedlemmer, hus og hunder laget av faren – var arkitekt og byantikvar i Oslo. Sammen med ham dro vi for å se restaureringsarbeider i diverse kirker, også i Danmark. Far tegnet og jeg bygget modeller. Dette vekket nok min historieinteresse, mener Jo Sellæg, som er enebarn og fikk foreldrenes fulle oppmerksomhet.


Biblioteket på Smithestrøm er nå også blitt hjemmekontor for Jo Sellæg.

Rivingsspøkelset herjet i Drammen
– Da motorveien ble oppført på 1970-tallet ble det revet mange hus. Dette synes jeg var ille. Jeg dro rundt, fotograferte og målte opp, og prioriterte Strømsø og Konggata, områdene med den eldste bebyggelsen. I dette arbeidet hadde jeg god og moralsk støtte av Karin og Per Pihl. Dette ble min store hobby, og jeg spurte rivingsfirmaene om å få bygningsdeler som skulle knuses. En periode hadde jeg hele 90 gamle dører på lager. Disse tok jeg vare på, og har senere brukt dem i andre bygninger.

Med dette bevaringsarbeidet har Jo Sellæg tatt vare på mange verdifulle kulturhistoriske godbiter, som ellers hadde gått tapt.

– Bergingsarbeidet gav meg også verdifull kunnskap om gamle bygninger, ja, jeg tør påstå at jeg kan svært mye om 1600- og 1700-talls hus og deres byggemetoder. Dessverre har jeg ikke fått formidlet dette per i dag, så jeg må skrive ei bok om bygningshistorie, sier Jo Sellæg, og legger til:

– Ellers tar jeg med meg denne kunnskapen i grava. Det er få som får denne sjansen til å bli kjent med de gamle byggemåtene. Dagens studenter har færre muligheter til å bli kjent med de eldste husene, da mange av disse er borte for alltid.

Cappelengården i Tollbugata som Jo Sellæg kjøpte av kolonialgrosserer Knudsen. I Sellægs eie er det gjennomført et omfattende restaureringsarbeid.

Cappelengården og Smithestrøm mellom stive permer
– Jeg kommer til å skrive bygningshistorie om både Cappelengården og Smithestrøm gård, da jeg har mye detaljkunnskap som jeg ønsker å formidle. Bygningene skal få hver sin bok, sier Jo Sellæg.

Jo og kona Anna Helene gjør mye av vedlikeholdet på gårdene selv, og de har med årene blitt svært så nevenyttige: alt fra snekring til maling. At paret også er utleiere gjør at det økonomiske hjulet går rundt.

– Husvedlikehold og drifting er et teamarbeid, noe som er veldig praktisk, sier Jo, som forteller at de også har et sommersted, et nedlagt gårdsbruk i Sigdal med seks gamle tømmerhus, sammen med et vennepar.

Denne lykkelige trekanten av eiendommer gjør at det er nok å henge fingrene i for ekteparet, som naturlig nok sjelden er på reisefot utenfor fylkes- og landegrensa.

– Da jeg kjøpte Cappelengården av kolonialgrosserer Knudsen var huset i svært dårlig forfatning, men interiøret var bevart og samtidig ekstremt originalt med blant annet en helt unik tapet. Da var det å brette opp ermene, pusse opp og få fram husets vakre originalitet. Knudsen var godt fornøyd med oppussingsresultatet, minnes Jo, og legger til at på ønskelista hans over interessante bygninger i byen, fikk han tak i de to store.

Jo og kona Anna Helene har fått fram Smithestrøm gårds vakre originalitet i sitt oppussingsarbeid.

– Da jeg kjøpte Smithestrøm gård, gråt mora mi, mens faren min applauderte, forteller Jo, og legger til at faren tegnet seks leiligheter om til tre, og byggesaken gikk greit gjennom i kommunen. Han flyttet inn i lystgården i 1976 og innvielsesfesten var i 1988. Alle som bor i gamle hus vet at det alltid er behov for vedlikehold. Nå er det badet som står for tur.

Om evigvarende oppussing av Smithestrøm uroet husets første eiere, Gabriel og Petronelle Smith, vites ei. Petronelle har i alle fall ikke funnet hvile: hun rusler fra tid til annen over gulvet i annen etasje, og en gang møtte tjenestepiken spøkelse Petronelle i spiskammeret. Heldigvis skal hun være et snilt spøkelse.

Huset er en levende historieforteller. Hva kan huset fortelle oss og hvilke historisk forståelse kan det gi oss med sine originale vinduer, paneler og vindskier? spør Jo Sellæg, og ber drammenserne ta et ekstra blikk og gjerne stoppe opp neste gang de ser et fint, gammelt hus, for så å lytte til hva huset har å fortelle.


Smithestrøm gård i skumringstimen.

Kastet inn håndkleet
– Jeg kjører lite bil nå, da synet svikter. Må lese med ett øye, ja, dette har gjort at jeg har kastet inn håndkleet og gitt meg som bygningsvernrådgiver, sier Jo Sellæg.

– Jeg kan se tilbake på en produksjon av cirka 40 bøker og hefter. Disse inneholder mye grunnforskning, og mye av denne viten finner man ingen andre steder. Dette er jeg stolt av, sier Jo, og forteller at å skrive boka om Fossum Verk og hus i Skien, hvor oppdragsgiver Løvenskiold gav ham full frihet, var en kjempemorsom jobb.


Jo Sellæg i sofakroken i sin vakre dagligstue. 

– Historie og lokalhistorie er viktig kunnskap, sier Jo Sellæg, og mener hans formidling ligger på to nivåer:

1) Folk flest ønsker kontakt med og kunnskap om røttene sine. Vi blir mer rastløse, og samfunnsskiftninger går fortere og fortere. Derfor trenger vi et trygt fundament å stå på, og det er historien vår.

Bebyggelsen vår er noe konkret, et hus, en bygning, som vi kan se på hver dag. Det kan være vårt møte med historien, hva kan huset fortelle oss og hvilke historisk forståelse kan det gi oss med sine originale vinduer, paneler, vindskier og så videre? Huset er en levende historieforteller.

2) Et dypere nivå er for fagfolk, som ønsker å pløye lenger ned i historien. De ønsker å forstå hvordan byggearbeidet er utført, hvilken stil og farger som er brukt og så videre. De har gjerne faglige og intrikate spørsmål, ønsker svar, samt å få overført kunnskapen til neste generasjon.

Jo Sellæg i Smithestrøm gårds finstue.

Gjenbruk av gamle hus
– Hvis jeg kunne snu tida tilbake, ville jeg ha blitt antikvar fra begynnelsen av. Men som bygningsvernrådgiver har jeg vært på min rette hylle, og det har vært fint å jobbe både med det teoretiske og praktiske, samt å se sammenhengen i det historiske bildet, sier Jo Sellæg, som er litt spent på framtida.

Jo Sellæg mener vi må gjenbruke gamle bygninger.

– Kulturminneregistreringen viser at mye er borte. Derfor må vi ta rev i seilene, sier den gamle sjøspeideren, og fortsetter med ivrig stemme og peker på de fine utskårede dørlistene på sitt eget kjøkken:

– Vi må gjenbruke de gamle husa. Sett i lys av energi- og miljøregnskapet er dette viktig. Vi må legge vekt på husets premisser, se kvalitetene huset har, som det visuelle, se alt det vakre i og utenpå gamle hus. Omtanke for gamle verdier er viktig. Samt å legge vekt på estetisk kvalitet. Selv byggherren synes prosjektet Doyén ble bedre nå som bygget til Gjerdes Handelsskole tas vare på, sier Jo med et smil.

– Lykken er å formidle historie til folk flest, både generell historie og bygningshistorie. Mitt arbeid og min hobby går hånd i hånd, sier byhistoriker, bygningsvernrådgiver og forfatter, Jo Sellæg, som drammenserne kan takke for at mye av byens historie er bevart for kommende generasjoner.


Lykken er å formidle historie til folk flest, både generell historie og bygningshistorie. Arbeid og hobby går hånd i hånd for byhistoriker og bygningsvernrådgiver Jo Sellæg, som drammenserne kan takke for at mye av byens verdifulle historie er bevart for etterslekten.

Publisert i Byavisa Drammen.

Oversikt over Jo Sellægs egne bøker og bøker skrevet sammen med andre:

  • Drammen – blott til lyst. Drammensernes lystgårder og landsteder 1700-1860. Boken beskriver 78 eksisterende og tapte sommerhus – fra de minste til de største. Jo Sellæg 2014
  • Fossum Verk og hus – om Norges eldste bedrift, om Løvenskioldfamilien og ikke minst om en av landets største og mest elegante privatboliger. Løvenskiold-Fossum 2012
  • Drammen – by i utvikling gjennom 400 år (redaktør og hovedforfatter). Om byens fysiske utvikling, byplanlegging, arkitekter og arkitektur. Brakar 2010
  • Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen (sammen med Einar Sørensen og Åsmund Thorkildsen). Om en av landets fremste og mest produktive modernistiske arkitekter. Labyrinth Press 2008
  • Ulefos Hovedgaard – først og fremst. Bygnings- og eierhistorien til landets fremste og mest markante empirehus. Telemark Museum 2007
  • Hus i Hønefoss. Byutvikling, byggeskikk og kulturminner. Ringerike kommune 2007
  • Drammen bad – en ren fornøyelse. Drammens badehistorie med vekt på Drammen Bads historie gjennom 100 år. Drammen kommunale bad 2003
  • Konnerudverket – bergverket i Drammen (sammen med Erik Bjørløw-Larsen). Lokalsamfunnet på Konnerud med vekt på stedets bergverk, industrihistorie og møllevirksomhet. Brakar 2002
  • Sølvveien – landets første kongevei. Kongeveien fra Kongsberg til Hokksund og Bragernes med forlengelse til Christiania. Statens vegvesen Buskerud 2002
  • Fra masken til ilden. Drammens teaterhistorie og Drammens Teaters historie gjennom 200 år. Drammens Teater 2000
  • Klubben i Drammen. Drammens selskapshistorie 1799-1999 og spesielt om selskapsklubben St. Olav. St. Olavs Klub 1999
  • Veg på kryss og tvers i Buskerud. Fylkets veihistorie med vekt på de siste hundre år. Statens vegvesen Buskerud 1999
  • Fra tømmer til høyteknologi. Drammens næringslivs historie. Drammen Næringslivsforening 1847-1997. DNF 1997
  • Hus for folk flest. Sosial boligbygging i Drammen. Drammen Boligbyggelag 1946-1996. DBL 1996
  • Buskeruds Amt er blitt hendelsesrikt. Historisk introduksjon til fylket og dets 20 kommuner med vekt på det typiske og det overraskende. Buskerud fylkeskommune 1994. Ny utgave på 3 språk 2000
  • Drammen – det var en gang (sammen med Tor Adler Knudsen). Introduksjon til Drammens historie. Brakar 1994
  • A/S Elektrisk Produktion 1918-1993. En pionerbedrift i elektrisk materiell. EP 1993
  • Drammen – der folk møtes (sammen med Tor Adler Knudsen). På besøk til byens historiske møteplasser. Brakar 1993
  • Drammen – kort og godt (sammen med Tor Adler Knudsen). Gamle Drammen på postkort. Brakar 1992
  • Banken i byen. Lokal sentralbankhistorie med folkelige innslag. Norges Bank i Buskerud og Vestfold 1838-1988. Norges Bank 1988
  • Speiderhåndboka. Håndbok for speidere. Norsk Speiderforbund 1982
  • Speiderguttboka (redaktør). Håndbok for speidere. Norsk Speidergutt-Forbund 1974

Legg igjen en kommentar