Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Late dager i og ved vannkanten. Her en vakker julidag på Bragernes strand.

Juli får det til å blomstre. Det er høysommer, og vinden puster varme drag over land og vann. Vi gir slipp på det ene klesplagget etter det andre, og lar sola farge den bleke, nordiske kroppen vår rød eller brun. Juli får meg til å tenke på Inger Hagerups dikt om lykke:

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Juli er en måned full av minner. Da vi var små var sommeren og ferien nesten evigvarende, og dagene var fylt med lek og moro. Brune kropper og skrubbsår på knærne, hyttebygging i treets topp, kasting på stikka ved husveggen og ute i gata slo vi ball. Kanoen ble dratt på elva, og vi padlet fram og tilbake med innlagte besøksstopper langs vannveien. Etterpå fant vi fram sykkelen og nye steder ble oppdaget av pedaltråkkende, nysgjerrige unger med boblende livslyst. Ingen ting skulle være uprøvd.

Ute ved sjøen er det et yrende liv. Menneskene hyler og plasker rundt til stor forskrekkelse for fisk og krabbe. Fiskens forundring er kanskje enda større når de i sin glupskhet biter på kroken, og blir dratt på land under ellevill jubel. Middagsmaten er i havn, og ikke noe smaker bedre enn sjøltrukket fisk, nypoteter og grønnsaker i rødt og grønt. Grilling er populært, og måltidet kan inntas ute under en parasoll eller et tre som skygge for sola som står midt på himmelen. Om det faller et blad oppi glasset eller en summende og plagsom veps sirkler rundt tallerkenen, tas med et smil og jages vekk med en viftende håndbevegelse. Naturen er jo for alle. Den lille botanikeren våkner til liv, der man vandrer rundt med et blikk vendt ned og utover den vakre og fargerike blomsterenga. En blomsterkrans flettes, og det inviteres til midtsommerfest når naturen er på sitt vakreste og varmeste.

En snill mamma har flettet blomsterkranser til egne døtre og tantebarn.

Juli er den store feriemåneden, og vekkerklokka tikker trofast videre uten å dra oss ut av søvnen med sin illsinte kiming på morgenkvisten. Nå er det det indre uret som bestemmer oppvåkingstida – det er så deilig å snu seg rundt og sove litt til enda klokkeviserne peker på at morgen snart går over i formiddag. Dagen ligger foran en og kan brukes til det man vil: enten til lat solbading, eller til aktiviteter som svømming, sykling eller spasering. Ute på jordet slås gresset, som legges i lange hersjerekker – klare til tørking i sol og vind.

Jordbær i flokk og følge. Kom og ta en smak.

På torget blir man lett fanget av lukter og farger. Det bugner av flotte grønnsaker og frukter. Kurver med jordbær byr seg fram og vi lar seg villig friste. Handlekurven fylles opp, og vi bærer i hus ingredienser til både middag og dessert. Ute i skogen rødmer markjordbærene, og de er søte både å se på og spise. Noen av bærene trer vi på et strå, slik at vi har ei lita niste når vi vandrer videre innover i skogseventyret.

Julikveldene er bare en drøm. Det er himmelrike å sitte ute på balkongen eller verandaen og ikke gjøre noen ting. Bare titte tomt ut i den varme lufta, nippe til kaldt drikke og ta farvel med sola som går til ro bak åskammen. Det er vanskelig å finne veien til senga på disse varme sommerkveldene – vi har så lyst til å strekke dem så langt vi kan – og stoppe tida.

Publisert i Klassekampen.