Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Mailyset flommer inn gjennom vinduet.

Vi har et hus som skifter med årstidene. Det blir på en måte avkledd og påkledd. Om våren er det på tide å bli kvitt det som varmer: da fjernes innevinduene. Vekk med den ekstra isolasjonen, nå skal solvarmen få slippe inn gjennom ett lag med glass. De mørke, tunge vintergardinene erstattes av lyse, lette bomullsgardiner, som flagrer lekent i vinden når vi setter opp vinduet på solskinnsdager. I vinduskarmen trives blomster og planter bedre og bedre for hver dag som går: de strekker seg, folder ut blader og blomster og lovpriser lys og varme. De grønne vekstene har et umettelig behov for vann og gjødning – et ønske vi så gjerne oppfyller.

Ute i skogen er dvaletida over, og det spirer og gror. Hyperaktiviteten rår, og tålmodighet er blitt et honnørord. Vi er i plantenes og dyrenes rike: En rådyrfamilie prøver å gjemme seg bak noen trær. De betrakter oss med en viss skepsis, før de legger på  sprang med elegante, lette bevegelser. Fuglene kvitrer fra morgen til sene kveld. Det virker som om de aldri går til ro, og jeg som trodde at de stod opp med sola og la seg når sola gikk ned. Bryr de nebbete fjærvesene seg ikke om soluret? Eller er det ungdomsfuglene som er seint oppe og viser gamle normer og tradisjoner en kvitrende forakt? Jeg visste heller ikke at det var barnearbeid blant fuglestanden – en liten fugleunge hadde nebbet fullt av gresstrå og var tydeligvis sendt ut av opphavet for å hente mer strå til redet. Ja, livet er fullt av ubesvarte spørsmål.

Strå tett i tett kan bli boliger i treets topp.

Nå kan vi endelig henge t klesvaska. Vinden vifter tøyet fram og tilbake – noen ganger er den skøyeraktig og får tøyet til å gi fra seg noen skikkelige smell. Vi bærer den rene klesskatten inn, bretter sammen plagg eller legger til side det som skal strykes. Varmen fra strykejernet frambringer ekstra godlukt av friskhet og renhet. Og tenk hvilken velsignelse det er å krype opp i nyvasket sengetøy med lukt av vind og sol. Herlig – en eventyrprinsesse kan ikke ha det bedre. Så slumrer vi inn mens vi  hører regnet tromme forsiktig mot ruta. Ute er det mørkt og vått, inne er det mørkt og tørt, og under dyna er det mørkt og varmt. Vi sovner inn med et smil om munnen, og drømmer om…

I det skarpe sollyset ses også skitt og skrot. Innomhus får tak og veger smake vann og såpe, og utomhus rakes det sammen og kastes etterlatenskaper etter vinteren. Hvor kommer det fra alt sammen? Er det noen som sitter der oppe og slipper ned ting og tang for å ha noe og gjøre utover i de lange, mørke vinterkveldene, slik at jordvesene skal ha noe å gjøre utover i de lange, lyse vårkveldene? I byen starter årets våraksjon, og kvister blir buntet i to meter meters lengde og lagt på fortauet. Så kommer renholdsbilene og frakter det vekk, samtidig som feiebilene kjører rundt i byens gater for å gjøre det pent og rent til nasjonaldagen.

Maimåneds første dag står i arbeidernes tegn: Det røde flaggets dag. Gjennom byen går mennesketoget med plakater påtegnet kampparoler, og langs sidelinja står kikkerne. Slik er det: noen går, mens andre står. Noen tier, mens andre taler. Noen drømmer, mens andre handler. Jo større og grønnere bjørkemuseørene blir, jo nærmere kommer vi 17. mai – kanskje mais høydepunkt for den yngre garde, som bare ved tanken får vann i munnen og har is, brus og småpølser i blikket. For den voksne innebærer dagen ikke bare kulinariske høydepunkter, men også litt ekstra arbeid: Sølv pusses, bunadskjorta strykes og dressen presses. Den rød, hvite og blå dagen er fylt med barnetog og russebrøl. Russen er rød eller blå, sliten og døgnvill, for dem går natt og dag hånd i hånd.

Massene samles i mai. Gateløp arrangeres, og for kvinnene var Grete Waitz-løpet et kapittel for seg. Da samles alle: tykke og tynne, korte og lange, sure og søte, hjulbeinte og kalvbeinte. Framover går eller løpes det med små eller lange skritt. Moro er det, både for de som deltar og de som er på. Så passeres målstreken, medaljen henges rundt halsen og man puster ut – lettet og fornøyd. Med en sporty innstilling er man klar for juni, årets første sommermåned.

Publisert i Klassekampen.