Tekst: Birgitte Simensen Berg
Den nasjonale sykkelkonferansen 2002, som ble arrangert i Drammen 23. og 24. september, satte fokus på sentrale tema som har betydning for sykling, helse, miljø og byutvikling.
Fakta 1:
Drammen har en egen hovedplan for sykkelveinettet, og i vedtatte fylkesplan for Buskerud 2001-2004 legges det vekt på å utvikle trygge gang- og sykkelveier i byer og tettsteder. Arrangørene av Den nasjonal sykkelkonferansen 2002 var Syklistenes Landsforening, Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen Vegdirektoratet og Statens vegvesen Buskerud. Miljøverndepartementet støttet konferansen økonomisk.
Faktastolpe :
Sykkelen:
1) ble utviklet rundt 1810
2) mest energiøkonomiske og sunneste framkostmiddel
3) forurenser ikke
4) ble olympisk disiplin i 1896
5) Tour de France arrangert første gang i 1903
6) terrengsykling som olympisk disiplin i 1996
Mange mennesker etterspør den “gode” by med en opplevelsesrik utforming, hvor fotgjengerne og syklistene er prioritert framfor bilistene. Og hvor sykkelen ikke er løsningen alene, men hører naturlig med som en viktig del av løsningen. De rundt 200 konferansedeltakerne hadde fire interesseområder å velge i: sykkelveinett i byer og tettsteder, byform og byutvikling, sykling og helse, og arbeidsreiser.
Utfordringer på fire hjul
Noen av disse temaene ble belyst og diskutert: Er kombinerte gang- og sykkelveier løsningen i byene, og hva skal til for å kunne kalle en by for “sykkelby”? Veianlegg for sykkeltrafikk skaper konflikter i byutviklingen, enda sykkelen krever liten plass.
Kan sykling bidra til å nå nasjonale mål for redusert transportarbeid, og realisere drømmen om den tette byen? Kan sykkelen erstatte deler av arbeidsreisene som foretas med bil, og på den måten lette presset på veinettet? Hvilke fordel har bedriften av økt sykkelbruk?
Vår ensidige fokusering på tilrettelegging for bil har gjort vår mobilitetsavhengighet til bilavhengighet. I byområdene har denne bilavhengigheten “møtt veggen” – vi må tenke mobilitet på nytt og finne erstatning til bilen. Manglende fysisk aktivitet er en av hovedårsakene til overvekt, diabetes 2 og hjerte-karsykdommer. Hvordan påvirker manglende fysisk aktivitet vår helse og vår hverdag, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser har dette?
Løsninger på to hjul
Potensialet for økt sykkelbruk i norske byer og tettsteder finnes først og fremst innenfor de korte bilreisene – halvparten av alle bilreiser er kortere enn fem km og en tredjedel er kortere enn tre km. På reiser rundt om i byen – særlig på korte og mellomlange avstander – er sykkelen uovertruffen.
Sykling sparer tid: jeg vet nøyaktig hvor lang tid jeg bruker til de stedene jeg skal, uavhengig av annen trafikk. Heller ingen parkeringsproblemer eller parkeringsbøter. Alle kan sykle fra 4- til 100 år. Sykkelbruk er det eneste transportmiddel, foruten gange, som er 100 prosent fri for utslipp og basert på 100 prosent fornybar energi.
Syklister hører hjemme i kjørebanen, hvor det må være plass til å sykle på en trygg og komfortabel måte, og det er god samfunnsøkonomi å bygge gang- og sykkelveinett.
I Drammen bruker cirka 12 prosent sykkel til skole og arbeid. Hovedplanen for sykkelbyen Drammen har resultert i utbyggingen mot et sammenhengende sykkelnett i byen. Høyere andel syklister anses ikke som en strategisk trussel for kollektivtrafikken. Byen satser også på bysykler, som har vært vellykket.
Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot tidlig død og utvikling av hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt og flere kreftformer. Fysisk aktivitet bedrer også den mentale helse og er viktig for muskel-, skjelett- og leddhelse. 30 minutter rask gange hver dag gir vesentlige helseeffekter. En konklusjon kan være: ut av bilen og opp på sykkelen – eller ta beina fatt. Man trener ikke for å bli yngre, men for å bli eldre…
Publisert i 2002.