Tekst: Birgitte Simensen Berg
Rådmann Nils Fredrik Wisløff kan se tilbake på nesten to år i Drammen kommune:
– Jeg føler at jeg har vært her lenge. Og at tida har gått fort.
Rådmannen tar i mot på sitt kontor med vinduer, som viser levende bilder av Drammen by i nordvestlig retning. – Jeg er stadig på farta, så kontoret mitt har ingen fast bemanningstid, sier Nils, og lukker døra.
Hva har Drammen kommune lært deg – og hvilken nytte har kommunen hatt av rådmann Nils?
– En by er mer kompleks enn både en land- og fylkeskommune. Her er vi involvert i både fylkesregionale og nasjonale prosesser, samt i dagliglivets små detaljer. Merker at storsamfunnet, politikerne, allmennheten og de ansattes forventninger til byen og kommunen og dens evne til å prestere er større enn det som er mulig. Her er det ikke ro et sekund og det kommer stadige nye problemer. Man får lett en følelse av aldri å ha kontroll, da det hele tida settes ny dagsorden. Det er mange prosesser og mange som vil “eie” oss. Derfor er det viktig å prioritere de rette og viktige tingene. Jeg lærer noe hele tiden, får nye erfaringer og ny innsikt. Det er mer å lære det første året i en ny jobb enn i det åttende i en gammel jobb.
Kommunaldirektørene og rådmannen, den såkalte toppledelsen, møtes ofte og tar opp saker. En gang i halvåret diskuterer vi arbeidsformer og oppgavedeling. Vi prøver også å gi hverandre råd, blant annet med utgangspunkt i den såkalte 180 graders evalueringen, som alle ledere har vært igjennom. Jeg er nok litt krevende og kan nok virke litt spiss noen ganger. Jeg setter store forventninger til ledere og saksbehandlere, og sier i fra når jeg synes en sak er dårlig forberedt. Men det er mange dyktige mennesker i Drammen kommune. En toppleder kan få lov til å vise følelser, men må også være forsiktig. Medarbeiderne mine må av og til passe på meg så jeg ikke blir for engasjert. En leder kan så lett såre sine medarbeidere, selv om dette ikke er tiltenkt. For øvrig er jeg stort sett rask i oppfattelsen og ser poenget i en sak, og jeg tror også at jeg er en brukbar formidler. I min slekt er vi jo godt opplært i å holde andakt og formidle det glade budskap.
Hva har skuffet og gledet deg mest i denne tida?
– Det er litt sårt å ikke ha fått mer orden på økonomien. Dette er det svakeste punktet så langt. Men det skal vi rette opp. Vi har heller ikke fått loset Veipakke Drammen i havn. Dette blir en verre og verre verkebyll for byens innbyggere og våre nabokommuner. Her er vi nødt til å finne en løsning raskt, da timeglasset er i ferd med å renne ut. Jeg ser fram til å få oppgradert rådhuset, etablert servicetorget og få et mer åpent kontorlandskap. Det er litt tidlig å se hva som har lykkes i min periode som rådmann: Knappe to år er for kort tid. Først etter tre år kan man se resultatene: Så- og grotid, og så innhøsting.
Praktiserer du en såkalt åpen dørs politikk?
– Jeg har fremdeles åpen dør, selv om jeg praktiserer “siling” både av telefoner og post, da jeg naturligvis ikke selv har tid til å ta i mot alle henvendelser. Det viktigste er at vedkommende får den hjelpen han eller hun etterspør. Våre visjoner med blant annet åpen kommunikasjon og lagånd beskriver den ideelle fordring, og det er alltid viktig å ha noe å strebe etter. Selv synes jeg at vi går i riktig retning.
Situasjonen per i dag?
– Omorganiseringa er nå foretatt, virksomhetslederne blir “oppgraderte” og deres nettverk fungerer etter mine forventninger. 30 årsverk er redusert og vi har spart mer enn 10 millioner kroner. Sektorene er avviklet. Vi har likevel klart å følge omsorgsplanen og åpner nye institusjoner på løpende bånd. Ny skole har vi fått og byaksen er i full utvikling. Antall innbyggere øker også.
For å kunne måle tjenestene mer systematisk skal vi nå etablere noe som heter balansert målstyring: Er ansatte og brukere fornøyd med oss, og er vi kostnadseffektive? Her er det litt for fritt fram for synsing. Systematikk må til. Omorganisasjonslokomotivet ruller videre og i den nærmeste framtid skal rådmannens stab, støttefunksjonene, informasjonstjenesten og servicetorget i støpeskjeen. Spørsmålet blir hvordan disse kan organiseres mest mulig hensiktsmessig.
Beskriv en perfekt arbeidsdag – og feriedag:
– Jeg kan se tilbake på en perfekt arbeidsdag når jeg har hatt et effektivt og beslutningsorientert morgenmøte. Hatt fire nyttige og konstruktive telefoner. At all e-post er lest og effektuert. At alle reiseregninger er skrevet. At jeg har bidratt til å styrke kommunens økonomi med x antall kroner. Spist lunsj i kantina. At det bare har stått pent om oss i Drammens Tidende. At alle papirene til politikerne og bystyreprotokollen er i orden. Hatt møte med Lier og Nedre Eiker kommune, hvor sistnevnte kommune vil inn i det interkommunale brannvesenet. Samt at jeg fått en telefon fra landbruksministeren om at mattilsynet skal etableres i Drammen.
Den fineste feriedagen for meg er en perfekt sommerdag på fjellet. I shorts til fots eller på sykkel i fjellheimen. Og grilling av helstekt indrefilet av svin, og rødvin i glasset. Eller en dag i syden: Det er godt og varmt og jeg sitter ute på terrassen om ettermiddagen med en iskald halvliter. Årets sommerferie blir et treukers opphold på Spanias Costa Blanca-kyst.
Framtidsplaner?
– Jeg visste tross alt hva jeg gikk til da jeg takket ja til jobben som rådmann. Det er viktig å verne, bevare og styrke kommunen gjennom ei vanskelig tid. Å holde moralen og entusiasmen oppe. Det er nok å ta fatt på framover: Organisasjons- og byutvikling er to viktige stikkord. I tillegg til å få kontroll over økonomien. Sluttproduktet må være fornøyde brukere av våre tjenester. Vi er inne i en kommuneplanprosess. Drammen er fylkeshovedstad i Buskerud, og kan nå også bli hovedstad for Vestregionen, det vil si for Asker og Bærum. Arbeidet som leder av Helse Sør tar litt tid, men gir stimulans. Dette er et samfunnsprosjekt av dimensjoner, og det er en spennende prosess å bygge en organisasjon fra grunnen av. Det er mye jobbing med møter og konferanser på kveldstid, men jeg prøver å skjerme weekenden. På det personlig plan håper jeg fortsatt at jeg klarer å holde koken, og at jeg holder meg i form.
Publisert i 2002.