Bøy og tøy, strekk og pust ut

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

77-åringen Brit Kristiansen, født Omdahl Onshuus, har vært aktiv hele livet. I hele 56 år har hun bidratt til at tusenvis av damer har holdt seg i god form – både på Stoppen, i Drammen turnhall og på Gulskogen.

Spreke Brit Kristiansen (77) gir seg mens leken er god: hun har i 56 år – med liv og lyst – trent tusenvis av kvinner fra Drammen og omegn. Hun har skapt en smilende og sosial møteplass. Nå har Brit bestemt seg. 6. desember er siste kvelden hun entrer treningsrommet i Vintergata på Gulskogen – den slanke og positive kvinnen, som danser, hopper, spretter, svinger armer og bein, og bøyer nakken forsiktig. Hun går foran som et godt eksempel for kvinner som ønsker å holde seg i form.

– Jeg har trent med Brit i nesten 40 år, og har gått her tre ganger i uka. Trimmen har gjort at jeg har kunnet jobbe. Så treninga har betydd veldig mye for meg, sier Grete.

Else May har trimmet hos Brit i ett år: – Formen har blitt mye bedre, og jeg har aldri vært med på noe så lystbetont.

– Denne trimmen betyr alt, ja, den har vært veldig, veldig viktig for meg, sier Berit, som har trent under Brits ledelse i rundt 35 år.

Brit varmer opp med en viktig øvelse oppkalt etter henne selv.

Bøy og tøy
– Morn, jentene mine. Er dere kommet for å trimme og bli varme? spør Brit, og går med kjappe skritt bort til musikkanlegget. Så fylles rommet med moderne musikk som skal gjøre trimminga lettere og mer lystbetont, men det er nok Brits blide ansikt og heiarop som får salens kvinner til å yte sitt beste.

– Jeg bruker lang tid på å plukke ut musikk som kan egne seg. Og når musikken er på plass, finner jeg øvelsene som passer til den, sier Brit, og da forstår vi at her er en kvinne som ikke overlater noe til tilfeldighetene. Hun ønsker dessuten at treningsformen skal være enkel og effektiv, slik at alle, uansett alder og form, kan delta.

Trimdamene har et fotarbeid som det står respekt av, og da Brits popularitet fyller øvingsrommet nesten til bristepunktet, må hver og en se seg for slik at verken armer eller bein kolliderer med sidekvinnen.

– Dere er suverene. Er dere varme nå? spør Brit, og hun gjentar spørsmålet helt til hun får et bekreftende svar fra en andpusten forsamling, som til tider har nok med å telle skritt og få beina til å gå i takt med armene.

Rist løs, armer og bein.

Strekk ut
For tre år siden flyttet Brit og mannen Paul fra Drammen til Mjøndalen, fra hus til leilighet. Paul er vaktmester, garderobevakt og godvenn med alle trimdamene. Han hilser blidt hei og ha det, har alltid en lun replikk og passer på jakker og sko, slik at de ikke går sin vei mens eierinnen trimmer én times tid.

– Så tar vi 100 bein- og armhevelser. Denne øvelsen er utrolig viktig, sier Brit, og er også svett i luggen. Her er det ingen kjære mor, timen skal brukes godt fra A til Å.

Brit er mor til to og bestemor til tre, men å være gymlærer har hun alltid funnet tid til ved siden av et yrkesaktivt liv som butikkansatt hos broren, og siden innen pleie og omsorg. Vakter på Fredholt bo- og servicesenter tar hun fremdeles i alder av 77!

– Jeg har alltid trives med å jobbe med mennesker, og spesielt syke og gamle er jeg glad i og har stor respekt for. Jobbet på Soltun som instruktør i ni år helt til de stengte dørene. Det var moro å trene psykisk utviklingshemmede barn, og jeg ble bedt på bursdagene deres. Så det ble mange bursdagsselskaper på meg, sier Brit med et bredt smil.

– Denne balanseøvelsen er viktig, sier Brit, som mener at alle øvelsene er like viktige.

Det er moro å trene sammen med andre og spesielt med en trener som Brit, som alltid er positiv og oppmuntrende. Treningsdamene husker som regel hvilke øvelser som kommer. Det er bare å følge musikken, og nå er det tid for øvelsen som er oppkalt etter Brit. Armene skal strekkes nedover, oppover, framover og tilbake.

– Gjør det dere orker, ingen dag er lik. Slik ja, strekk godt ut. Og nå kan dere finne fram mattene. Løft hodet og bruk magemusklene. Viktig, viktig, sier Brit, og damene legger de blå mattene tett i tett, slik at de fyller nesten hele gulvplassen. For her er det trangt om saligheten.

Rumper vrikkes og armes svinges.

Ikke glem og pust
Tidligere hadde Brit tre treningskvelder i uka med totalt åtte partier, men det siste året er det redusert til to kvelder i uka med til sammen tre partier.

– Nå takker jeg av, da alt har en ende. Det er viktig å lytte til kroppen sin, men jeg gjør det med tungt hjerte. Dans og trim har vært livet mitt, og jeg har alltid hatt fulle partier. Selv da Sats og Akropolis ble etablerte. Jeg har bestrebet meg på å ha et trimtilbud som både er ujålete og rimelig. Jeg var en sjelden aktiv unge, som hoppet, spratt, danset og turnet, minnes Brit, som fremdeles er en sjelden aktiv dame. Hun har noen å slekte på, moren Bodil ble 102 år, mens tante Gudrun Onshuus ble 111 år!

– Det er viktig å trene og bruke kroppen, og ikke overdrive. Samt å ha det godt med seg sjøl. Det er det viktigste, sier Brit, som sjelden sitter på rumpa, men går tur hver dag – året rundt.

– Å være aktiv er mitt motto. Jeg er på skauen så ofte jeg kan, så jeg rekker ikke stort annet enn å trimme. Det har vært hobbyen og min store interesse hele livet. Jeg er takknemlig for hver dag, sier Brit.

Treningstimen går mot slutten, og nå legges hodet til venstre og til høyre og så bøyes det forsiktig framover. Hele kroppen, fra topp til tå, trenes under Brits kyndige og oppmuntrende ledelse.

Hvil og lukk øynene
– Nå kommer nesten det viktigste. Legg dere ned, pust rolig og lukk øynene. Ta dere de tre minuttene som musikken varer. Så demper jeg lyset. Hvil dere nå, jentene mine, det har dere fortjent. Dere kan være stolte av dere selv.

Samtalen hopper og spretter – akkurat som Brit. Flere av trimdamene kommer bort til Brit, og er svært lei seg for at hun nå takker av.

– Skriv pent om Brit. Skriv at hun er ei aller tiders dame. Skriv at hun er så flink til å velge musikk som passer til øvelsene. Og jeg skriver noen av de mange superlativene som drysser ned over Brit, der hun puster ut etter treningstimen:

– Alt dette har gitt meg overskudd. Jeg kommer til å savne de flotte og positive jentene mine. Her er det bare blide folk, men alt har sin tid, sier Brit, reiser seg og slukker lyset i det tomme treningsrommet.

Takk for meg, sier Brit Kristiansen.

Publisert i Byavisa Drammen.

Legg igjen en kommentar