Uro

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Bak skyene er himmelen blå. En. To. Tre. Tre toppede teskjeer med sukker. Han heller sukkeret langsomt opp i den varme teen. Så tar han skjea og rører sakte rundt. Rundt og rundt. Skjea skraper mot innsiden av koppen. Langsomt lar han skjea gå rundt. Om og om igjen. Les mer omUro[…]

Lillebjørn

Tekst: Birgitte Simensen Berg På scenen står det en gitar på egne bein. Og bak ham står det en litt mer velvoksen og lysere gitar. På det mørke bakteppet vises det små, runde lysglimt. Som stjerner på en mørk natthimmel. Det summer i salen og den store prismekrona i taket kaster et vakkert og bløtt Les mer omLillebjørn[…]

Praha, pils, politi og pølser

Tekst: Birgitte Simensen Berg Det er kjølig i Praha midt i november. Vinden sniker seg rundt hushjørnene og går til angrep med kald og beregnende kampvilje. Til og med trafikklysene hakker tenner. En hakkelyd som blir mer og mer intens etterhvert som den røde mannen truer med å komme fram. For den grønne, beskjedne mannen Les mer omPraha, pils, politi og pølser[…]

Med tre under to bein

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Spenn på deg skia – vakre vinteropplevelser ligger foran dine føtter. Endelig var snøen kommet og endelig kunne jeg feste skia på mine støvlebelagte føtter. Mørket beit seg fast i den kalde snøen, og slapp ikke taket. Utelivet lokket og dro. Halve meg forsvant inn i kleskapet for å Les mer omMed tre under to bein[…]

Jenteprat

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Vi skulle ha en skikkelig jenteprat, min gode venninne og jeg. Alt var planlagt til minste detalj: tid, sted, barnepass. Ja, til og med værgudene var på vår side – sola skinte fra en knallblå himmel. Jeg gledet meg! Stappet mat- og drikkepenger i lomma på min kombinerte vind- Les mer omJenteprat[…]

Snøkald glede

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Opp og ned i det uendelige. Denne vinteren har jeg hørt mange forbannelser, sukk og stønn. Jeg har sett mange oppgitte fjes og jeg har følt at noe har vært galt. Det hvite stoffet som legger seg lag på lag er problemet. Det hvite stoffet som heter snø på Les mer omSnøkald glede[…]

Skyggen og hans lyse søster

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Det er vinter og mørketid i Drammen. Stive og utilnærmelige, som saltstøtter, har vi stått i frostrøyken fra Drammenselva og ventet. Vi har ventet på bussen som alltid er forsinket – og minuttene er ekstra lange i 10-15 minusgrader. Mørket og kulda har omkranset oss i de tidlige morgentimene, Les mer omSkyggen og hans lyse søster[…]

Hvorfor kjede seg i hjel alene?

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Fysisk aktivitet og omsorg krydrer alderdommen. Eldre og eldre dag for dag – helt naturlig det.  Og hva gjør man når barna har flydd ut av redet, og har kanskje flydd langt? Kanskje til en helt annen kant av landet eller ut av landet. Tenner og venner faller ut Les mer omHvorfor kjede seg i hjel alene?[…]

Barokktid i nittennittini

Tekst: Birgitte Simensen Berg Barokken danset rundt i Europa i 1600-årene og til midten av 1700-tallet. Opprinnelig kommer ordet av det portugisiske barroco, som betyr ureglmessig formet perle. Store slott og palasser ble bygd, og de var gjerne overdådig utsmykket. Ofte var musikken også overdådig, da komponistene gjerne skrev lange verk, som ble framført av Les mer omBarokktid i nittennittini[…]

Nyvasket vår

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sola skinner der ute og vekker opp rengjøringsinstinktet hos noen. Våren er her igjen! Like velkommen hvert år med friskgrønne, små bladknopper, livlig fuglekvitter og unger på rulleskøyter. Og solstråler som gjester trofast – om ikke alltid like kjærkomment – våre hjem, der de lister seg inn gjennom vindusrutene Les mer omNyvasket vår[…]