Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Var virkelige Maryl Streep og Vigdis Finnbogadóttir på restaurant Glass? I Drammen? Utrolig – det er nesten for godt til å være sant!!!

Sist onsdag var jeg invitert i middagsselskap med en oscarvinner og en ekspresident, selveste Meryl Streep og Vigdis Finnbogadóttir. Magisk å få dele en kveldsstund sammen med slike fascinerende og fantastiske kvinner.

Drømmen om Drammen
Damene hadde lenge hatt en drøm om å besøke Drammen. De kom med flytoget tidlig på ettermiddagen, og på perrongen stod min mor og jeg. Før middagen ønsket damene en sightseeing i byen. Vi ruslet over Strømsø torg, og skulpturen Waterice falt i smak.

– Fantastic, utbrøt Meryl.

Moren min, som er født i samme år som Vigdis, har vokst opp på Grønland. Hun fortalte levende fra gamle dager, mens jeg tok nyere historie. En tur innom glasshytta til Kari Ulleberg var også populært. Ulleberg, som i fjor hadde kongeparet på besøk, tok dette uventede besøket på strak arm og blåste et par flotte glass til gjestene. Glass ble så fraktet varsomt til Glass. Vi ruslet over Ypsilon og langs elvebredden ned til restauranten.

Mamma Mia
Inne var det godt og varmt, og vi satte oss med utsyn over Drammenselva. Middag og vin kom på bordet og praten gikk lett om mat og menn, hykleri og hekseri, om havet, livet og kjærligheten.

Ryktet spres fort i en by som Drammen, og utenfor vinduet stod kjentkvinner i flokk og følge. De ble raskt invitert inn i varmen: datter, svigerdatter og søstre, kusiner, tanter og andre familiemedlemmer, venninner og kolleger. Ja, restauranten var plutselig full av kvinner i alle aldre og fasonger.

Glass ble fylt av latter og moro, samtidig som vin fylte romslige glass med stett. Vigdis moret oss med små og sylskarpe historier om maktmenneskers mindre flatterende sider. Så hoppet plutselig Meryl lekende lett opp på bordet og sang av full hals:

– Mamma Mia, here I go again. My my, how can I resist you? Drammensrestauranten ble med ett omgjort til greske Villa Donna og vi ble hårete hippiedamer, som sprødanset rundt som små og store sprettballer.

Skiråtass og sexyfonist
Avskjedsstunden kom altfor raskt, da tida som kjent går fort i godt selskap. Siste tog ventet: selv om det sies at det alltid går et tog, så er det noen ganger langt mellom hver avgang. Noen hadde tatt med seg fakler, og skravledamene toget som en lysorm over brua til stasjonen. Vi vinket farvel og takket Meryl og Vigdis som hadde gitt oss en kveld vi sent eller aldri vil glemme.

En invitasjon kommer sjelden alene. En ny dukket opp: denne gangen var avsenderen den blide og fartsfylte Aksel Lund Svindal og en verdenskjent musiker som spiller saksofon – eller sexyfon – etter min mening det mest sexy instrumentet som finnes. Hvem det er vil jeg ikke røpe, men at det blir en spenstig og spennende kveld kan jeg garantere.

Jeg får visst lov til å ta med følge – så kanskje finner du en invitasjon i postkassa di om noen dager?