Tekst: Birgitte Simensen Berg
Rektor Joar Størdal, Børresen ungdomsskole:
Da Børresen skole fikk forespørsel fra helseavdelingen om å bli med på prosjektet høsten -96, var skolen allerede i gang med å planlegge bruk av uteområdet og utvidelse av aktivitetsplassen bak kroppsøvingsbygget. Vi så med en gang at her hadde undervisning og helse felles interesser: Hvordan aktivisere skolens elever?
Børresen skole hadde alle elevene ved skolen som målgruppe, og vår modell tok sikte på å utvikle en “nærmiljøskole” med fokus på fysiske aktiviteter i midttimen, men også i fritid, weekender og ferier.
Vi nedsatte en prosjektgruppe, hvor elever og foreldre var aktivt med under hele gjennomføringsfasen. Sammen med prosjektleder Eilin Ekeland ble det søkt om tippemidler og tilskudd fra offentlige instanser og legater. Vi hadde en økonomisk ramme på kr 400.000.-, hvorav 50% var tippemidler. Plankegjerder til skjerm mot naboer til aktivitetsplassen og klatrevegg ble satt opp av foreldre på ettermiddags-/kveldstid. I dag står aktivitetsplassen ferdig med håndballbane, to basketbaner, to kombibaner for volleyball, tennis og badminton, hoppegrop og klatrevegg. To lysmaster er på plass. Aktivitetsplassen blir islagt og kan brukes til skøyter i den mørke og kalde årstida.
Det har vært positivt å kunne jobbe på tvers av sektorgrensene om felles mål og tiltak. Her har undervisnings- og helsesektoren og nærmiljøseksjonen i fellesskap skapt en aktivitetsarena for barn og unge i nærmiljøet omkring Børresen skole.
————————————————————–
Faktastolpe:
Følgende tiltak ble prøvet ut:
Skole: Tiltak: Målgruppe: Samarbeidspartnere:
Børresen fysiske endringer på skoleområdet hele elevmassen Rektor, en elev, foreldrerepresentant og representant fra kultursektoren
Galterud fysiske endringer på skoleområde de yngste elevene mange lærere og elever
endringer i undervisningen i natur- 8. trinnets elever mange lærere og
og miljøfaget og kroppsøvingsfaget undervisnings-
inspektør
Svensedammen endringer i undervisningen i elever som falt spesialpedagog og
kroppsøving utenfor i ordinære kroppsøvingslærer
koppsøvingstimer
Mange har kjent at fysisk aktivitet “gjør godt”. Samtidig påstår mange at dagens barn og unge er mindre fysisk aktive nå enn tidligere, noe som er bekymringsfullt, da helsevanene etableres i ungdomsårene. Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge i Drammen kommune, som er en del av skolehelsetjenesten, hadde liten erfaring og kunnskap om helsefremmende arbeid i ungdomsskolen. Helseavdelingen søkte sosial- og helsedepartementet, og i april 1996 mottok kommunen tilsagn om midler. Prosjektleder ble fysioterapeut Eilin Ekeland, som er utdannet fysioterapeut med videreutdannelse i barnefysioterpi og grunnfag i idrett og pedagogikk. Målet for prosjektet var å utvikle og utprøve modeller for hvordan fysisk aktivitet kan bli et regelmessig innslag i hverdagen til ungdomsskoleelevene.
Bevegelse og opplevelse
– Jeg ringte rundt til alle ungdomsskolene i byen, og Børresen, Galterud og Svensedammen sa seg villige til å delta. Prosjektskolene er veldig forskjellige, har god geografisk spredning og kanskje de mest interesserte lederne, sier Eilin Ekeland og skjenker te i romslige kopper.
– Jeg hadde noen ideer og mulige innfallsvinkler, sier Eilin, som ønsket å “spille ball” med de forskjellige skolene:
– Sammen skulle vi finne fram til en god samarbeidsform, hva var deres utfordringer og ressurser, og hvilke muligheter det var for å få til aktivitet i skoletida, forteller Eilin. Elevene skulle få lyst til å være i bevegelse via positive opplevelser i form av lekpregete aktiviteter. Det ble derfor utviklet ulike tiltak på de ulike skolene, hvor det fysiske og sosiale miljøet skulle invitere til aktivitet.
– For fysisk aktivitet er ett av de viktigste helsefremmende tiltakene vi har, sier Eilin, som mener en mer aktiv livsstil bør prioriteres.
Masekopp og dagbokskriving
Ring – ringer – har ringt. Det ble mange telefoner på Eilin Ekeland i prosjektperioden.
– Ja, jeg følte meg noen ganger som en masekopp, og i dagboksnotatene mine står at jeg stadig ringer og purrer, sier Eilin. På tross av interesse for feltet, tok skolene lite initiativ på egen hånd. Noe som skyldtes de ansattes mangel på tid og overskudd.
– Ja, lærerne blir ofte spist opp av den daglige jobbinga, mener Eilin og tar en slurk av teen. Skolene gav uttrykk for at de ønsket prosjektleders kompetanse, og pådriverrollen ble av mange trukket fram som vesentlig. I dagens ungdomsskole har elevens undervisningstid høyest prioritet – det er viktig å komme gjennom pensum – derfor kommer den praktiske aktiviteten i annen rekke.
– Jeg ønsker ikke å pålegge skolene nye oppgaver, men at vi sammen når et felles mål som er felles for skoleverket og helsevesenet, sier Eilin. Hun mener det er viktig å satse på og stimulere barn og unge, som naturligvis blir preget av miljøet rundt seg.
Prosjektet “Bevegelse og glede” hadde en levetid på cirka 3 år, og hva ble resultatet? På Børresen skole har ikke aktiviteten økt, men de påpeker at kroppøvingstimene har fått en positiv gevinst. På Galterud har man lykkes med å lage et mer aktivt miljø, men dette er ikke tilstrekkelig for å nå alle. De fem elevene ved Svensedammen skole fikk økt sin aktivitet – trygghet og muligheten til deltakelse var viktige elementer som elevene trakk fram.
Hvis andre skoler ønsker å satse på å stimulere til mer bevegelse hos ungdomsskoleelevene vil prosjektleder Eilin Ekeland anbefale følgende:
1)etabler lokale arbeidsgrupper på hver skole. Gruppene bør bestå av representanter fra skolens ledelse og lærerne, og en representant fra skolehelsetjenesten, for eksempel fysio- eller ergoterapeut
2)den lokale arbeidsgruppa må integrere kunnskap om hvordan fremme fysisk aktivitet med hva de ansatte opplever som viktigst og realistisk å satse på
3)trekk elevene (for eksempel ved å planlegge uteområdet) og store deler av skolens personale med i arbeidet. Lag positiv oppmerksomhet på skolen rundt saken
4)få tiltaket inn i skolens planlegging, slik som i timeplanleggingen, tiltak mot mobbing og budsjettplaner
5)hold oppmerksomheten oppe på temaet bevegelse
Publisert i 1999.