Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Nahm-nahm, fiskesuppe! Bergen ligger foran mine føtter. Det glitrer der nede av blinkende diameter i gult, rødt og oransje. Neonlysene slår seg på og av ved hjelp av en usynlig bryter. På et stort område virker det som om strømmen er «gått». Det er det mørke havet som glimrer Les mer omBergen[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Kollega + kaffe = god morgenstund. Et kort møte kan vekke til live mange minner. Hendelser som tydeligvis ligger lageret i glemselens og underbevisstheten dype hav. Det er bare å kaste kroken uti og fiske det opp. Og det er ikke agnet – lengden på møtet som teller – Les mer omEt kort møte[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Er dette Kasper hund, mon tro? Det var en gang et land. I det landet var det en by, og i den byen var den en fabrikk. I fabrikken var det et veldig stort rom og tre litt mindre rom. De tre rommene var kontorer, mens det store rommet Les mer omFabrikkeventyret[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Snart er det kvinnedag, mine venninner. Nylig hørte jeg en manns kvinnesyn, som for meg var et gufs fra fortida – et syn som automatisk fikk visse strenger til å vibrere i meg. En bondemann skulle få seg ei kone med samme sinn og interesser, ei kone som skulle Les mer omKvinnekrig[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Den kalde og harde kan være eventyrlig : Det kryr med motiver. – Mamma, jeg vil hjem, skrek ungene i Drammen i flere uker. Det var Teatergruppa Drammenye som fikk ungene til å rope etter mammaen sin. Gruppa har vist en forestilling som både handler om gode og onder mennesker Les mer omOnd og stygg[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Gule kyllinger. Gule stearinlys. Appelsin. Har du gravd fram hytta di? Påskehytta skal i bruk om den ikke har vært bebodd før i vinter. Den kjære hytta, som er blitt en livsstil for rundt 300 000 norske familier. Nordmenn er et hyttefolk, da Norge har trolig flest hytter i Les mer omPåske gul[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Etter vår kommer vinter. Og etter alderdom kommer barndom – i form av senilitet. Prøysens «I bakvendtland» kan kanskje være sangen til ære for årets vinter (1998) her sørpå. Februar har gått over i historien som den varmeste på 200 år, så jeg regner med at denne litt spesielle Les mer omEtter vår kommer vinter[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Når du ser en blomst, så tenker du kanskje på en spesiell person? Er du sånn som meg? At når du ser en spesiell blomst, så tenker du på en spesiell person? Erteblomsten får meg til å tenke på tante Veslemøy. Den hvite, velduftende peonen minner meg om moren Les mer omGlede (I)[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg Sykkel + blomst = livsglede. Glede er å føle at jeg betyr noe for et annet menneske. Det at jeg kan gi noe av meg sjøl. Om det bare er litt av min tid. Og av min oppmerksomhet. Og av min interesse. Og jeg får alltid noe tilbake. At Les mer omGlede (II)[…]
Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg En svane, ei heller en svale, gjør ingen sommer. Hun ringte kvelden før. Og inviterte til middag klokka 16.00. Til bursdagsmiddag. Jeg ropte ut et ja takk, og gledet meg svært til neste ettermiddag. Ny dag: morgen, formiddag og ettermiddag, og jeg ringte på døra med pakke under armen. Les mer omFisketur[…]